Er det noe jeg har satt mer og mer pris p jo eldre jeg blir s er det nettopp selvinnsikt. Det at mine nrmeste har det og selvflgelig at jeg selv har det. Mter jeg en person som ikke kan vre selvkritisk, som snakker dritt om sine positive sider og faktisk ikke kjenner seg selv s bygger det seg en stor mur mellom oss med engang. Jeg takler det drlig om folk i min krets ikke kan innrmme feil blant annet. Det vre rlig mot seg selv og mot andre er en av de viktigste egenskapene et menneske har etter min mening. Selvinnsikt...tenk litt p ordet. Hva tenker du p nr du hrer/leser det?

Selvinnsikt er evnen til ha adgang til sin egen indre bane med flelser, verdier og intuisjon. Det ha innsikt i seg selv og kjenne seg selv er en meget viktig egenskap, men den krever at det settes av tid til egenrefleksjon og tid til seg selv. Dette er som sagt noe som er veldig viktig for meg og noe det burde ha vrt mer fokus p bde i familier og p skoler. Etter alt jeg har vrt i gjennom s kjenner jeg meg ganske godt, jeg vet hva jeg liker og ikke liker, hvordan jeg takler forskjellig situasjoner og aller best; jeg vet hva jeg burde forvente av meg selv. Jeg sier ikke at jeg alltid vet hvor jeg har meg selv og at jeg aldri blir skuffa over ting jeg gjr, for det er jo klart at jeg blir. Men jeg har lrt meg evnen til si unnskyld om jeg har gtt over streken(fr vedkommende forteller meg det), evnen til se at jeg tar feil i ulike situasjoner, evnen til skryte litt av meg selv (skjer ikke ofte nok, men det skjer), evnen til se meg selv fra utsiden. Jeg er langt fra utlrt nr det kommer til meg selv for det blir man jo aldri, men jeg er p god vei til f en veldig god framtid nr det kommer til hva jeg er ute etter og hvordan jeg vil vre som menneske. Jeg kan kontrollere meg p et hyere niv og ha en bedre forstelse for hvorfor jeg gjr som jeg gjr.


Et eksempel; Jeg blir irritert over noe kjresten min gjr...jeg kan utagere og skrike fordi jeg kanskje blir skuffa over det han har gjort. Han er stille fordi han skjnner virkelig ikke hva det er jeg blir sur for. Hva er viktig at jeg gjr i denne situasjonen? Jo, jeg bruker ett par minutt p tenke over hva som akkurat har skjedd uten begynne og krangle. Kanskje dette bare er min feil? Kanskje kjresten min ikke har gjort noe galt i det hele tatt og jeg skriker p han uten ha en gyldig grunn? Dette er noe jeg har blitt flinkere p i det siste. Jeg har hatt en stor og lang runde med meg selv der jeg syns jeg ble for kritisk til alt Andreas gjorde. Jeg har vrt utrolig pirkete og lagt for mye vekt p hva som ikke blir gjort, istedet for fokusere p hva vi faktisk har gjort. Jeg fant fort ut etter og ha reflektert over slike tidligere hendelser at jeg skrek p han fordi det var lettere ha noen skylde p. Det som egentlig har foregtt er at jeg har vrt skuffa over meg selv for at JEG ikke har klart ta oppvasken eller ftt hengt opp klr pga sykdom. Hadde jeg bare visst der og da at det er slik jeg uttrykker meg s hadde flere krangler vrt unngtt. Jeg har aldri sett p meg som en som klager og kjefter uten grunn. Men jo, det har jeg jo faktisk gjort. Andreas har ikke fortjent f slike skyllebtter fordi han gjr faktisk mer enn mange menn jeg kjenner og det burde jeg heller rost han opp i skyene for. S det finne ut slikt om seg selv er gull verdt, hvertfall om du pner hjertet for deg selv og godtar at du gjr og har gjort mange feil. Jeg feiler, jeg er ikke perfekt. Jeg er utrolig takknemlig for at Andreas er s rolig, avventende og prver vise forstelse. Vi har blitt veldig flinke til la hverandre se oss selv fr vi dmmer hverandre og det er viktig i et forhold. Det er viktig at du eller partneren din ikke glefser tilbake og gr rett i strupen i alle krangler, for p den mten fr begge tid og ro p seg til reflektere og drfte situasjonen sammen.


Dette er noe jeg aldri hadde tatt tak i om jeg ikke hadde brukt tid til egenrefleksjon. S om dere noen gang fler at dere er sinte p ei venninne f.eks pga en ting hu gjr som du ikke er enig i og det gjentar seg opptil flere ganger s er det p tide reflektere over hvorfor du gjr som du gjr. For som dere har skjnt s er det ikke alltid det er venninna eller kjrestens feil. Dette kan redde et vennskap, samboerskap, en familierelasjon, til og med et ekteskap. Jeg er ikke ute etter vre en bedreviter, leke partnerterapeut eller hobbypsykolog. Men dette er noe som har utvikla meg til bli en mye bedre versjon av meg selv og som jeg har vokst utrolig mye p. Alle vil beholde sin store kjrlighet, sine beste venner og ha et godt forhold til familien sin og egenrefleksjon og det ha god selvinnsikt kan hjelpe oss nettopp med dette. Man blir mindre kritisk til andre, man setter mer pris p dem og man unngr undvendig mange krangler. S lr deg kjenne, innrm for deg selv at du ikke er perfekt, bruk god tid p deg selv og dine flelser. Tenk over hvilken person du vil vre fr du bde skylder p andre og blir utrolig lei deg og skuffa over situasjoner du mener andre har satt deg i. Dette gir kt kunnskap og trygghet som er veldig nyttig i ulike relasjoner. Er du trygg p deg selv og vet hvem du selv er blir andre automatisk nysgjerrig og trygg p deg fordi de vet hvor de har deg. Og det igjen frer selvflgelig til blant annet gode vennskap. Men dette er noe du faktisk ikke kan f hjelp av noen andre enn deg selv til gjre, kanskje kjresten om begge gr inn for det sammen. Ta tak i livet ditt og lev det slik du vil ha det. Du og bare du alene kan og burde styre livet ditt.




Landet vrt blir jo bare verre og verre for dagene som gr. Jeg blir helt stum. P noen omrder drives dette landet snart ned i sla, til ingenting. Jeg blir s provosert. Jeg leste nemlig noe n nettopp som ga meg frysninger. Anders Behring Breivik har ftt tatt opp igjen skolefag i sommer mens han var i fengsel og skal snart f tilgang til og studere statsvitenskap ved UiO.. Ja, du leste riktig. Den jvelen av en mann, som drepte s mange uskyldige mennesker fr lov til dette. Fr lov til og gjre seg enda sterkere, f enda mer tid til og gjre masterplanen sin klar for hele verden. En snn mann som han m vre innesperret eller vre dd, etter min mening. Kanskje litt strengt i noens yne, men han tok fra Norge og familier: kjrlighet, vennskap, dtre, snner, mdre, fedre, kusiner, fettere, tanter, onkler, et sterkere samfunn, og fremtid!



Rektor forsvarer og mener at dette er p sin plass for at vi ikke skal vise at hans handlinger har delagt oss, at det han gjorde ikke forandrer noe. Men alle er vel enig i at det har det gjort. Rektor pstr at det at Breivik fr lese om demokrati, rettferdighet og hvordan det moderne Europa ble bygget opp skal hjelpe han og innse hvilke grusomheter han har begtt. Bullshit sier jeg! Ingen vil ha Breivik som studiekamerat. Ingen som allerede studerer der eller har tenkt til det vil fle at det er greit selv om han selvflgelig m studere alene p cella si. Vi andre bruker penger, masse tid og setter oss ml for og komme inn p denne skolen. Mens han som for ikke s lenge siden tok bde tid, ml og fremtid fra s mange bare kan ta for seg det de aldri vil oppleve. Det er ikke rettferdig for noen!

Her i Norge oppfordrer vi tydeligvis til og bli kriminell, til og utfre en stygg handling. For uansett hva vi gjr s hjelper jo staten oss. Sitter vi i fengsel, s fr vi bedre mat og opphold enn det de p eldrehjem fr, vi fr studiekompetanse, vi fr lov til og vre med i inntaket til en stor,fin og god skole, vi fr utdanning, vi fr en relativt lav straff. Hva er poenget med fengsel da? Alle kriminelle kunne jo like s godt f g fritt nr dette er tilbudene de fr. Norge er altfor snilt og det har jeg ment lenge! Han er nok ogs klar over dette, og visste jo hva som kom til og skje etter det han gjorde. Han ser hele planen sin g akkurat dit han vil snn han vil og vi hjelper han.

Bare jeg tenker p dette s blir jeg kvalm! Jeg klarer ikke engang og formidle dette. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Breivik tok livet av s mange hp og drmmer, men allikevel lar vi han holde p sin drm. Hvorfor? Jeg skjnner det ikke. Han har ikke rett til det. Han har ikke krav p noe annet enn og f oppleve det han pfrte de prrende og avdde. Han kommer aldri til lre av noen andre enn seg selv. Han vil flge sitt spor og flge sitt kall. Han kommer aldri til og forandre seg. Norge m snart f opp ya og se det!

Hva mener du om dette? Er det greit at han fr lov til dette? Du kan lese artikkelen HER
- Lotte Isabel






Jeg elsker denne rensen. Det er min absolutte favoritt p badet! Den renser veldig godt med tanke p kornene som eksfolierer. Dem ser man veldig tydelig! Den har en slimete gelaktig konsistens, men den forsvinner med engang man blander den med vann. Da skummer den bra og huden kjennes silkemyk mens man masserer det godt inn. Det er viktig uansett hvilken rens eller krem du pfrer. MASSR! Det varmer huden, det pner porene og produktet penetrerer (fint ord) lengre inn i huden. Vi har overhud, lrhud og underhud, og bare i overhuden er det hele fem lag! S om du slurver med dette, s er det ikke mye hud som faktisk blir renset.



Denne er veldig dry i bruk! Man trenger ikke bruke mer enn 1/100-del av det som er p bildet. Huden fr en skikkelig fin gld etterp og den her bruker jeg ca hver dag. Fint og ha en slik om sommer som vinter. I sommer s var den med bidra til at jeg ble fortere brun, med tanke p at jeg fjernet eventuelle dde hudceller hver dag, samt alt annet skitt. Er ikke alle renser som gr s dypt, men skrubbene gjr som regel det. Og ikke nok med det, s lukter denne s godt! Lukter frukt! Appelsin, mango....mm! Bare lukta av denne her gjr at jeg smiler om morgenen! S om du har en trett,gr og gusten hud som trenger litt liv, da er denne perfekt for deg! Jeg bruker ogs en annen rens, for urenheter, og den tapper huden for akkurat liv og gld! Derfor trenger jeg pfyll. Fler jeg har ftt en finere hudtone etter jeg begynte med denne!

Har du prvd denne fr? Har du tenkt til prve den ut?
- Lotte Isabel




Dette er et tema som er relevant for mange, derfor tenkte jeg og dele noen tanker. Gr man til lege eller psykolog og sier at man er deprimert, s vil de helst at man skal begynne og ta disse lykkepillene. Jeg sprr; hvorfor? Som om det kan fikse alt! I verste fall s kan det hende at problemet kan fikses helt fint p andre mter. Jeg fler dette har blitt altfor lett.

For underkant av tre r siden var jeg dypt deprimert, s legen min overtalte meg til prve psykolog. For det er jo ingen skam g til en slik fagperson. Jeg gikk dit, vi snakket i ti minutter, samt tok en kort test. Da fant hun ut at jeg MTTE proppe i meg disse pillene. Jeg kunne ikke bli frisk uten. Jeg nekta, for jeg ville ikke til psykolog for og medisineres, jeg ville snakke. Bygge meg opp igjen uten piller. Det ville tydeligvis ikke hun, s jeg slutta og g dit. Det syns legen min var utrolig rart, for jeg gikk faktisk til byens beste psykolog. Visst nok. S feil kan man ta.

Jeg tok tak i ting selv, for det var den eneste mten jeg kunne hjelpe meg selv. Ingen andre kunne hjelpe meg slik jeg nsket. Jeg begynte p fotball, klatra litt, bygget meg strre nettverk og brukte all min tid p andre s jeg ikke flte meg alene. Jeg fikk bedre selvtillit, begynte og treffe en del gutter. Begynte p skole igjen. Fikk meg utrolig gode venner, blant annet ei som jeg ser p som en av mine bestevenninner n! Hadde det egentlig ganske greit uten disse lykkepillene. Men s plutselig orket ikke kroppen min mer pga migrene. Jeg kollapset rett og slett. All denne jobbingen hadde gjort meg utbrent. S da var jeg sengeliggende en periode. Orket nda! Jeg sov og gikk p skole de dagene jeg flte jeg gadd. Gikk vel p skole bare for se folk. Motivasjonen til fullfre var helt borte, jeg hadde for hyt fravr og karakterene ble for drlige. I samme periode mtte jeg to gutter som satte tydelige spor i hjertet mitt. Den ene dela det og den andre bygget det opp igjen. Den historien kan jeg sikkert fortelle om en annen gang, men det var turbulent. Flelsene bare var et eneste rot og jeg grt hele tiden. Var overlykkelig for hvor snill han ene gutten var mot meg, men han andre hadde gjort s mye skade at jeg klarte ikke glede meg over noe. Dessverre.

S da var det en tur til legen, igjen.....

Da tok legen min en ordentlig prat med meg om at han syns jeg burde prve disse tablettene i en periode. Bare for se om dem kunne hjelpe meg. Jeg scorte utrolig hyt p en slik depressiv-test. Det er normalt vre deprimert uansett hvem man er, hvor gammel eller hva man gjr til daglig. Men da ligger man som regel p 9-10 p skalaen. Jeg l p 26 om jeg ikke husker feil. Noe som legen min ble urolig av. Jeg hadde jo ogs lyst til d. Jeg var heller ikke redd for innrmme det. S han syns som fagperson at det mest forsvarlige var om jeg i hvertfall kunne prve. S jeg gjorde det.



Det er vel noe av det beste og verste jeg har vrt med p. I og med at jeg hadde det s vanskelig s sluttet jeg p skolen. Jeg mtte fokusere p meg selv og hva jeg ville. Jeg bestemte meg for at jeg ville vre sammen med denne snille gutten som bare ville meg vel. Og det er Andreas (som jeg n er samboer med). Jeg angrer ikke et sekund p at jeg valgte det. Jeg tok pillene mine og jeg ble mer og mer likegyldig til verden. Jeg flte ingenting. Det var godt. For hele livet mitt har vrt flelsesladd. Det var godt ha fri. Men samtidig s var det noe som skurret. Siden jeg ikke flte noe, s visste jeg ikke om tilvrelsen min var slik jeg egentlig ville ha den. Jeg var glad! Men jeg var allikevel ikke det, ikke innerst inne et sted under all likegyldigheten.Det som ogs var negativt med dette var at det kom med bivrkninger som alt annet. Ikke bare ble jeg flelsesls. Jeg gikk opp i vekt, jeg hatet utseende mitt. De fleste dagene brydde jeg meg ikke. Men hadde jeg mensen var det et helvete p jord. Du skulle hrt meg klage. Alle lyster ble fjernet. Jeg ville ikke dra noen steder, jeg ville som regel bare vre hjemme i min egen lille boble. Hadde ikke selvtillit nok til vre ute blant mange mennensker. Og sex var det ikke snakk om engang. Til og med kyss kunne vre for mye for meg. Det var jo ingen vits, for jeg flte jo ikke noe. S da kan du jo tenke deg hvordan forholdet mellom meg og Andreas ble. Vi holdt vel sammen fordi jeg trengte noen, mens Andreas var oppriktig forelska og ville vre der for meg. Teit ikke sant! Det skal jo ikke vre snn. Jeg glemte ogs ta de noen dager, som resulterte i et digert angstanfall inne p kjpesenteret her. Jeg klarte ikke folkemengdene. Flelsene bare strmmet p. Visste ikke hva jeg skulle gjre og jeg flte meg alene, selv med mange folk rundt meg. Pillene hadde gjort meg hjernevasket og jeg flte meg avhengig av dem.

S i r fr sommerferien s bestemte jeg meg for slutte. Slutte for alltid! Jeg ville fle meg forelsket igjen, jeg ville fle meg glad, men samtidg sint, sur. Fle at jeg fler noe for noe eller noen. Det er jo s viktig! N lever jeg det livet jeg alltid har nsket meg. Jeg har en samboer jeg er forelsket i og som jeg vil ha barn sammen med en dag, vi har en fin leilighet (leie forelpig), tre herlige dyr, jeg er endelig til en ordentlig utredning angende migrena (hva jeg kan gjre for gjre meg friskere) og jeg har verdens beste venner og familie. Livet smiler! S de kiloene jeg har lagt p meg av piller, det har ingen betydning i det store og det hele.



S konklusjonen min er at antidepressiva er kanskje litt tabubelagt hos noen, snn det var med meg. Jeg kunne aldri tenkt meg og putte i meg noe snt. Jeg skulle klare alt selv! Du ser jo hvor bra det gikk. Jeg overga meg til slutt. Livet kan vre like vanskelig bde med og uten piller. S selv om jeg kom meg gjennom dette med piller, tror jeg folk kan klare det uten. Man m kjempe uansett. S jeg sprr igjen; hva er det som gjr at vi tror disse pillene skal fikse alt, at dette er en lett utvei for deprimerte? Det er ikke lett. Etter mine erfaringer s kan det godt hende jeg hadde blitt fortere frisk om jeg hadde hrt p psykologen og begynt med piller den gangen, men da hadde jeg garantert ikke vrt her jeg er idag. Alt har sin mening og jeg er sta. Som dere kanskje har ftt med dere gjennom dette innlegget. S moralen er vel at lykkepiller gir deg ikke en lykkeflelse, den bare tar fra deg muligheten fle noe som helst. Antidepressiva er for meg en tablett som gir deg fri fra alt. En eviglang ferie om du nsker det. Muligheten til bygge deg opp igjen sakte. S ikke dm noen som er deprimert og ikke vil bruke dette "hjelpemiddelet", ei heller motsatt. Det er en kamp uansett hvordan man velger gjre det. Alt som er psykologisk tar ufattelig lang tid gjre bra igjen.

En stor takk til deg, Andreas. For at du i det hele tatt har holdt ut med meg. Du er den aller beste i hele verden! Og den eneste jeg har mtt som ikke har sett sykdommen som et hinder, men noe du kan hjelpe meg med. Takk for at du kjempet med meg, kjre! ♥

- Lotte Isabel




Den saken har jeg enda ikke skjnt meg p. For det frste s leter media etter "et lite fakta" som kan bli et stort rykte. Jeg tviler i hvertfall sterkt p at et firma og et s stort merke som H&M mishandler sine ansatte og gir de drlig lnn. For oss her i Vesten er nok 500-1000kr i mnd veldig lite, men tenk p de i sten? De lever ikke p samme mte som oss. De m ta det de fr. Om jeg hadde levd i et slikt land, som f.eks Kambodsja, s hadde jeg nok ville jobbe i en klesfabrikk enn sitte gatelangs tigge. Hadde ikke du?

Men over til konsekvensene for boikotte en slik kjede. Hva tror du vil skje om vi som forbrukere og kjpere slutter handle der? Firmaet gir nok ikke de ansatte i sten mer penger om det er det vi i Vesten hper, tror p og ikke minst vil. De kommer garantert til kutte ned p de ansatte med tanke p at de ikke har "rd" til gi de lnn. De trenger de alts ikke lenger med tanke p at salget gr s drlig. Vil vi virkelig at de som trenger jobben som mest skal miste den?



Nei vet du hva. Liker du klrne p H&M, fortsett handle der. De som jobber i produksjonen trenger jobben sin og vi som handler der hjelper de med f lnn de kan leve for! Bare tull at Ulrikke Lund og Elise Baha skal boikotte H&M for hele verden. Skulle det blitt noen forandringer mtte jo mer enn halve jordkloden slutte handle der. Trist mtte skuffe dere, men det skjer ikke! Men ikke misforst meg, jeg syns det er trist at folk tjener mindre enn de fortjener, men snn er livet. Og de ansatte har vel skt om jobbe der og vet hva de gr til? Nei, folk m slutte prve redde verden. Ikke noe galt i det alts, men to eller fler bloggere fra Norge fr ikke gjort s mye. De kan jo alltids sende blogglnna si til de ansatte da. Jeg sttter ikke de verste hendelsene som det er snakk om. De som jobber i Bangladesh blant annet, som svimer av og blir sett p som slaver, men uansett hvor vondt det er si det; Har de virkelig noe annet valg?



M legge til en ting: Ulrikke og Elise driver jo litt dobbelmoral ogs siden de faktisk reklamerer for H&M p bloggene sine. Gud, hvor dumt det blir leke helt da....Ulrikke har vel fjernet det etter at folk har hetset henne pga det, men uansett. Kan man ikke st for meningene sine, la vre. Dette gjelder jo forsvidt alle de andre store kjedene ogs, ikke bare H&M. Veldig drlig gjort skrive om en slik sak i media nr det gjelder s mange andre ogs.

Hva syns du om denne saken?
- Lotte Isabel




Jeg elsker deg er tre ord som skal bety hele verden for bde den som sier det og den som fr hre det. Dessverre er det ikke slik for alle har jeg inntrykk av. Disse ordene blir misbrukt av mange i alle aldre som ogs delegger betydningen etter min mening. Jeg elsker deg er ikke det samme som si "jeg er glad i deg". Det betyr rett og slett at den personen betyr s mye for deg at du ikke klarer deg uten. Er det noe man kan vite etter to ukers vennskap eller forhold? Neppe.



Jeg har vrt veldig forsiktig med bruke disse ordene hvis jeg ikke har vrt helt sikker i min sak og det kommer av det jeg akkurat har skrevet. Det skal bety noe og ordene kan ikke tas tilbake. Jeg er kanskje konservativ eller opptatt av tradisjoner, men om du ikke kan st inne for elske den personen resten av livet s elsker du ikke vedkommende. Punktum. Jeg mener ikke at forholdet eller vennskapet aldri skal ta slutt for det kan jo skje p flere mter, men slutte elske noen av den grunn blir helt urealistisk. Hvertfall for meg.



Du deler som regel det meste med en person du elsker. En annen person veit like godt hvem du er som du veit selv. For meg har dette alltid vrt en herlig flelse med tanke p at det er en person i verden som liker meg for akkurat den jeg er p bde godt og vondt. Det er helt ubeskrivelig og noe man burde ta ekstra godt vare p uavhengig av om det er et vennskap eller et forhold. Finner man ut at man ikke fungerer som kjrester, s kan det jo hende man klarer vre venner. Venner fr man ikke nok av og hvertfall ikke gode venner. N i det siste har jeg ftt kontakt med min frste ordentlig kjreste og jeg kunne ikke hatt det bedre. Jeg har en eks som fortsatt bryr seg om meg og en kjreste som elsker meg. Og det er disse to menneskene som veit omtrent alt om meg.



Det er nemlig disse jeg har sagt "Jeg elsker deg" til ogs. Jeg kommer alltid til elske Andreas og Brd. De har gjort noe med meg ingen andre har klart, de har endret livet mitt p hver sin mte og jeg kommer altid til bry meg om dem. Og forholdene er ogs totalt ulike som ikke kan sammenlignes overhodet derfor er det godt ha begge i livet mitt. Jeg elsker de ikke p samme mte heller, s min nvrende kjreste har ingen grunn til fle seg truet av eksen min(og det veit han selv). Jeg elsker Brd for den personen han er og for det han har gjort for meg de ra vi var sammen og det han har tilfrt livet mitt og jeg elsker Andreas for den han er og hvor flink han er til ta vare p meg, han er utrolig god ha og jeg gleder meg s mye til de ra vi skal ha sammen i fremtiden. Han er den beste kjresten jeg kunne hatt, mens Brd er trolig den beste eksen man kan ha. Tro det eller ei...

Hva syns du om det " elske" og ordene "jeg elsker deg"? Er det noe du syns er like viktig ta vare p som meg?
- Lotte Isabel




Vis at du bryr deg gjennom bloggen din! Sett en fin rosa slyfe i innholdsfortegnelsen din og vis alle som kommer innom at du sttter og engasjerer deg i kampen mot brystkreft!



Bare trykk p banneret og du kommer inn p siden der du kan lage ditt eget tilpasset din blogg! ♥
- Lotte Isabel




De fleste som er Justin Bieber-fan vet hva jeg snakker om. "As long as you love me" er en av hans lter. Jeg har aldri likt Justin Bieber. Det har alltid vrt noe over han som ikke helt falt i smak. Men n i de siste har jeg virkelig ftt opp ynene og ser i bde sangteksten og han som person at han prver formidle noe viktig. Og spesielt i denne sangen.

"As long as you love me [x3]We're under pressure, seven billion people in the world trying to fit in.Keep it together, smile on your face even though your heart is frowning.But hey now, you know, girl, we both know it's a cruel world.But I will take my chances.As long as you love me, we could be starving, we could be homeless, we could be broke.As long as you love me.I'll be your platinum, I'll be your silver, I'll be your gold.As long as you love, love, love, love me (love me).As long as you love, love, love, love me (love me).I'll be your soldier, fighting every second of the day for your dreams, girl.I'll be your Hova, you can be my Destiny's Child on the scene girl.So don't stress, don't cry, we don't need no wings to fly.Just take my hand....."

En utrolig sterk historie. For dere som ikke har hrt s nye p tekst eller sett videoen s handler det om kjrligheten mellom to unge mennesker der faren til jenta ikke er srlig fornyd. Han mener at gutten ikke er bra nok for jenta si selv om hu penbart elsker han og omvendt. Han mter gutten og forteller han at hvis han ikke drar og lar datteren vre s fr han store konsekvenser. Jenta takler ikke at faren hennes ikke godtar dette og bestemmer seg for rmme med kjresten sin som hu elsker s hyt. Faren finner ut av dette og oppsker datteren og gutten han ikke fordrar. Han banker opp kjresten til datteren rett foran nesa hennes og tar med jenta hjem.



For det frste dette er noe av det verste jeg vet om. Foreldre som ikke godtar hvem barna blir sammen med. Etter man er 16,17 og 18 er dette noe jeg mener barna skal gjre som de vil med. Dette er tiden for vinne eller feile p sine egne valg. For fedre flest er en datter, pappas lille prinsesse. Men det betyr ikke at hu skal bli behandlet som en skjr liten dukke som ikke kan passe p seg selv? Nei, jeg mener man m lsrive seg fra ungene sine nr de nr den alderen. De m lre bli voksne.

Og hva er ikke bedre enn at barnet ditt blir elsket av en person og det i tillegg er gjensidig? Er ikke det bare positivt? Er ikke dette en forelder skal sttte opp om? Det syns jeg definitvt. Kan godt hende at denne faren i historien bare har datteren sin igjen og er redd for bli alene og ensom, men det burde overhodet ikke g utover hu. Som Bieber synger s fint s mener han at kjrligheten er viktigst, kjrligheten er viktigere enn alt materielt. Og s lenge en person elsker meg, s er det det samme om man er rik eller fattig. Man har hverandre og man blir rik p det. Det er noe han beviser. Han kjemper virkelig for jenta si og det er vanskelig ikke bli sjarmert av han i denne videoen. Han er ogs en mann(faren pstr han er en gutt), rett og slett fordi han vil jobbe for f forholdet til fungere istedet for bare finne en ny. Han er tvers i gjennom omsorgsfull noe jeg ogs har skjnt han er i virkeligheten ogs.

Denne sangen traff meg mitt i hjertet. Ung kjrlighet er fremtiden og det er noe man m sette pris p og sttte. Dette er ogs min tolkning av sangen. Man kan aldri vre hundre prosent sikker p hva en sanger egentlig formidler med mindre vedkommende har sagt det selv.

Hva mener dere om denne sangen og den historien/min tolkning?
- Lotte Isabel




Det er ikke bare idag at mennesker har komplekser. Det har alltid vrt et problem i menneskets historie, men n som det er flere og flere sosiale medier som programmer p tv og bilder p nett angende utseende og kropp kommer vi ikke unna det. Verden forandres hver dag og ikke til det bedre syns jeg. Vi gr mot en verden som har altfor stort fokus p det overfladiske. Har man ikke den dyreste bilen, det fineste huset, har et noenlunde fint utseende(i deres yne) blir man fryst ut. Det er altfor mange som tenker slik. Jeg har ogs tenkt slik og tar meg ofte i og tenke slik fortsatt.

Jeg lurer p hvorfor? Er vi redde for like en person som vi ser p som stygg? Er vi redde for hva andre syns om vi gr bort til en person p 100kg med kviser og fett hr? Hvorfor bryr vi oss ikke om personen er snill og kanskje er en av de morsomste menneskene p jord? Vi har altfor mange fordommer og det kommer av det store fokuset angende dette p bde tv og internett. Program som Extreme Makeover lrer oss at man kan gjre noe med utseende sitt, nesten s de oppmuntrer oss til gjre det samme om vi sliter med noe utseendemessig. Vi ser jo hvor flotte de ser ut etter noe slikt. Men for eksempel program som Slankekrigen lrer oss at man faktisk kan se like smashing ut bare man trener og spiser sunnere mat. Jeg ser p reality og livsstilserier som noe bra og drlig. Vi fr s mange inntrykk, vi kan bli inspirert til det bedre, men ogs til det verre.Det er s mange ganger jeg har tenkt at jeg bare kan legge meg under kniven og fikse p de sm puppene mine. For jeg har alltid sett p de som stygge,for lite kvinnelig og noe jeg tenker p hver eneste dag. Jeg har jo ogs blitt mobba i flere r for hvordan jeg ser ut og det hjelper ikke p selvtilliten. Nr bde jeg og alle rundt meg hater meg og hvordan jeg ser ut da blir livet vanskelig leve.


Heldigvis mter man p personer uten fordommer(spesielt mot deg) som liker deg for den du er og ikke for hvordan du ser ut. Og de lrer deg noe av det viktigste her i livet, nemlig st sammen, nyte hverandres selskap og vre glade i hverandre p grunn av personligheten, ikke fordi man har masse penger, suksess, populritet, en villa og feriehus p Bali og et veldig veldig overfladisk pent utseende. Disse menneskene forandrer din hverdag. De hjelper deg. De sttter deg. De viser at de er glade i deg uansett hva du gjr, hva du forteller, hva du blir lei deg for, hva du mener og igjen; hvordan du ser ut. Disse kalles venner. Noe ingen mennesker klarer seg uten. Jeg ser p en slik person som nydelig. Personligheten bare strler gjennom hudoverflaten og det gjr at man bde kjenner seg trygg og stolt over kjenne en slik person. Alle mine venner strler p denne mten og alle er nydelige p hver sin mte.

Tenk om en du ser p som stygg kunne vre en slik venn for deg? Hadde ikke det bare vrt helt herlig? For de fleste man ser p som stygg p utsiden kan vre verdens fineste p innsiden. Bare tenk p det neste gang du sier "sj" til en random ute p gata. Han eller hu kunne vrt en av dine beste venner....Litt rart, men allikevel en fin tanke.

Jeg ser ikke p plastisk kirurgi som noe negativt. Har man slitt med noe veldig lenge og man ser p kroppen sin som deprimerende kan jeg godt forst at man endrer p det. Men jeg syns man ikke skal gjre det som en enkel utvei om man har penger til det. Jeg syns man skal forske vre glad i seg selv akkurat snn man er fdt. For til syvende og sist er det naturlige,det fineste. Og det er her vennene vre og familien kommer inn. Prv lytt til det de sier til deg. De sier du er pen, de sier du er snill, de smiler og ler sammen med deg. De uttrykker rett og slett at du er en herlig person som betyr mye for dem. Og har man kjreste s fr man en del komplimenter av han/hu ogs. Og tro meg; den personen hadde ikke vrt sammen med deg om den syns du s ut som et fugleskremsel p 400kg. S er du negativ til deg selv og kroppen din en dag. Tenk p dette. Tenk p alle som er glad i deg for den du er! Du er fantastisk og det er enkelte som ikke klarer seg uten deg i hverdagen! Tenke p det positive er en gullbillett til et lykkelig liv uten bruke undvendig penger p operasjoner, utallige kremer som skal stramme opp her og der, botox og restylane!

Har du komplekser for noe? Noe du ikke kan la vre tenke p ang kropp?
- Lotte Isabel












Jeg heter Lotte, er 22 r og bosatt i Gjvik. Jeg blogger for det meste om hverdagen min som innebrer sykdom, trening, interir, mote og min kjrlighet for mine fire vakre skapninger Andreas, Lurvis, Lucy og Qiana! ♥

Kontakt:
lottejb_91@hotmail.com




Arkiv


Mars 2014 Februar 2014 Januar 2014 Desember 2013 November 2013 Oktober 2013 September 2013 August 2013 Juli 2013 Juni 2013 Mai 2013 April 2013 Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 Oktober 2011 September 2011 August 2011 Juli 2011


Kategorier


Antrekk Challenge Familie Foto Hverdag Innkjp Interir Konkurranse Maries dikt Mat - drikke Mote Skjnnhet Tanker - flelser Tema - mine meninger Trening Ukas blogg Video

Reklame


blogg.no



Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen m avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger p blogg.no og annonser p bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktr for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits