Idag er Lurvisen 1 år! Hipp hipp hurra... ♥♥♥






                                             





Qiana kan det å sjarmere meg i senk... ♥ Hu er 13 uker på fredag. Tida går fort...

Jeg har vært borte en stund nå av private årsaker. Jeg trengte en pause. Jeg har noen nyheter å dele med dere, så tenkte jeg skulle blogge om det i morgen. Håper dere har det bra! 

                                          




Skriver dette fra telefon imens Lotte sitter ved siden av meg, uten å vite hva jeg gjør :-D Så det blir nok en overraskelse for hun. Har egentlig ikke noe spesielt å si med dette innlegg, bare en liten rant. Kan jo starte med å snakke litt om meg selv, er 22 år gammel, født i desember 1991 i Frølunda, Gøteborg, Sverige, som første barn til Håkan og Ann Kristin. Har en yngre bror, to halvsøstrer og to stesøsken. Som liten elskede jeg å spille fotball, men den interessen forsvant etterhvert, og jeg blev mere interessert i tv å dataspill. Julen 1996/97 fikk jeg min første konsoll, Nintendo 64 (funker fortsatt!) Anyway, moving on! Gikk ferdig grunnskolen og videregående, for å sen søke inn til Gøteborgs universitet, lærerlinjen. Var der et par uker, med fest å fylla så at si vær dag, minner litt om en kortere russeperiode. Når skolen vel begynte på ordentlig, så var det ikke noe gøy lenger, så jeg droppa ur.

Fikk en telefonsamtale fra min onkel, som tilbød meg jobb på et café i Gjøvik, som jeg startede den 7 november 2010, å tanken var at jeg skulle hjelpe til over jula for å sen reise tilbake hjem å ta opp skolen igjen. Ble spurt om jeg ville stanne litt lenger, sa ja, begynte som servitør på en restaurant innom samme bedrift, og jobber der fortsatt. Den 3 desember 2011 møtte jeg Lotte i samband med en felles venns bursdag, tror det var litt kleint, jeg var veldig umoden da :-) Anyway, møtte hun igjen en eller annen gang i januar 2012 og vi endra Facebookrelasjonene våres til "i et forhold" den 2 februar. Den første tiden var også der ganse klein, åter igjen pga meg, som nå innledet mitt første ordentlige forhold. Men vi kom over den kleine perioden og feira for ikke så lenge siden 2 år sammen. 

 Det var den biten. Jeg er ubeskrivelig glad i Lotte, elsker henne over alt på denne jord, selv om hu selv iblant sier at jeg heller går på jobb enn å være med hu. Selv om det ikke alltid er en dans på roser, med mine timer på jobb, og med hennes sykdom (og humør ;-)) så syns jeg vi har klart oss bra.. 

Nå gikk jeg litt tom for inspirasjon, men lemner plas for å stille spørsmål til meg i kommentarene! Har ikke gått igjennom stavingen min, så reserverer for eventuelle feil:-) Skal prøve å få opp en bild og! Så ja, godnatt! Sov godt! 

    

 
Hei då
Andreas




Den siste uka har vært fantastisk fin og det skyldes at vi har Qiana i hus. Det har vært mye stress, mye inn og ut, ansvar og alt som innebærer og ha en valp. Men det har vært mye kos, mye selskap og ikke minst jeg har fått en ordentlig døgnrytme igjen! Der jeg faktisk kan se dagslyset! Helt utrolig! Kan jo ikke stikke under en stol at jeg har vært i dårlig form de siste mnd og holdt meg mye innendørs og våken på nettene. Heldigvis er jeg på bedringens vei nå og det kan jeg takke valpen vår for. Som jeg har skrevet før, en hund gjør underverker for min helse, mestringsfølelse og ansvarfølelse. Alle trenger å føle at man trengs til noe, enten i en jobb eller i familiesammenheng, kanskje i et vennskap eller idrett. Jeg har ikke helt fått føle så mye på den "jeg/vi trenger deg i hverdagen" fordi jeg aldri har hatt en "ordentlig" jobb eller vært aktiv i noe idrett blant annet pga sykdom. Og på den måten har jeg mista den følelsen av at jeg mestrer noe og er veldig god til noe....

Helt siden jeg var bitteliten så drømte jeg om å ha hund. Jeg har alltid likt hunder og kommet overens med de fleste jeg har møtt. Var det en ting jeg skulle skaffe meg når jeg ble stor så var det nettopp; hund! Jeg angrer ikke et sekund på at jeg har beholdt den drømmen og gjort den om til virkelighet. Jeg hadde en utrolig reise sammen med Panda. Det året jeg fikk oppleve sammen med hu har vært mitt beste, både på godt og vondt. Jeg kom meg i aktivitet, jeg mestret hundehold, jeg ble bedre både fysisk og psykisk....jeg har hvertfall funnet en ting jeg føler jeg er god på og det kan ingen ta fra meg. Jeg er selvfølgelig ingen ekspert når det kommer til hunder, men jeg føler jeg kommuniserer godt med dem, jeg elsker dem og jeg er streng nok til å oppdra de på en ordentlig måte. Så til dere som har lurt på hvorfor jeg bruker så mye penger og hvordan jeg kan orke å ha hund når jeg er så syk som jeg er...der har dere svaret. Med en hund så får jeg en god ansvarsfølelse, mestringsfølelse og ikke minst en bekreftelse på at noen trenger meg i hverdagen. Ikke bare for kjærlighetens skyld, men faktisk for å overleve. Det gjør livet mitt så mye mer verdt å leve. 

Jeg har vært åpen om at jeg er deprimert og brukt medisiner for det, jeg har det dårlig med meg selv og har ofte følt at jeg ikke vil leve lenger. Men etter jeg skaffet dyr så har disse vonde følelsene blitt betydelig mindre og nesten borte. De er min antidepressiva på en utrolig mye bedre måte enn det piller er. De tilfører livet mitt ekte lykkefølelse! Så nå har jeg to katter og en hund. Også en hund som løper på en megastor rosa sky i himmelen....Dyra mine har reddet livet mitt og det er en ubeskrivelig følelse å vite at de ikke kan dra fra meg, med mindre det er sykdom eller mitt eget valg inni bilde. Så tusen takk til Lucy, Lurvis, Panda og Qiana...dere har vært så velkomne hos meg og jeg kan ikke takke dere nok for at dere gjør livet mitt så fantastisk! 



Vil også takke dere som hjelper meg med disse herlige dyra både økonomisk og med pass når jeg er veldig syk og ikke klarer det selv. Dere er med på å gjøre meg lykkelig! Og det vet dere sikkert selv også, men jeg får ikke takket dere nok....Dyr og familie er livet ♥♥ Har dere dyr, i såfall hva betyr de for deg?  

                                                   




Bittebit's Qiana har vært her siden fredagskvelden og nå har vi endelig kommet inn i rutiner og alle har det bra! Både vi (menneskene) og den lille valpen får sove lenger om natta blant annet. Qiana er veldig glad i å leke, være ute og "plage" kattene. Hu er så leken at hu ikke bryr seg om at de har "farlig" klør, så vi må se etter hu med haukesyn. Hu er overalt hele tida, bortsett fra når hu sover. Så det er en stor jobb vi har tatt på oss, men så koselig som det er også. Hu har endelig godtatt buret og sover der uten å klage. Går til og med inn og ut der av seg selv, både leker og sover der. Vi kunne ikke bedt om en flinkere valp! Hu er bare 8 uker og 3 dager og allerede takler hu å gå i bånd, spiser nesten opp all maten sin, bæsjer og tisser ute. Hu går til og med til døra når hu vil ut. Nå vet ikke jeg om det er noe hu er klar over selv eller om det er instinkt, men hu sier i allefall fra når hu må ut og luftes en tur. Så, som dere sikkert skjønner; Vi har verdens søteste og flinkeste valp! ♥ Så det skal du ha Anne, du er en veldig flink og god oppdretter! Du vet hva du driver med! Vi er så heldige! :-) Du har all grunn til å være stolt av deg selv!





















Stor klem fra oss og Qianabamsen vår! Hu er forresten en Eurasier, om du skulle lure på rase.
                                                 




Jeg kan ikke tro det...i morgen så skal jeg hente min første Eurasier! Jeg gleder meg så mye! Det har enda ikke gått opp for meg at jeg faktisk blir hundeeier for andre gang og "mamma" for fjerde gang nå. Det er så stort for meg! Jeg kunne ikke ønska meg noe mer på dette tidspunktet enn det her. Det skal bli så godt og endelig få Qiana hjem, der hu hører til! 




 

Kjenner jeg meg rett så får jeg ikke sove godt i natt, hihi! Kommer nok til å bli en liten mammablogger i meg framover....Så håper dere sier ifra om dere blir lei av lille Qiana! Nå skal jeg få et lite kveldsbesøk av Gro, så vi blogges! 
                                             




...og da spesielt gratulerer til verdens beste mamma! Nemlig min


                                                                      
(collage laget av meg)

Mammaer er spesielle! Vi kan fort glemme hvor mye en mamma faktisk gjør og har gjort for oss. Vi kan fort også ta mammaen vår for gitt siden hu alltid er der. En mor har vært der for oss helt siden vi bare var en tanke, til og med om vi ikke var det engang. Vi har vært i magen hennes og vært hennes prioritet nummer 1! Alle opplever dessverre ikke en veldig god og fin oppvekst, men innerst inne så gjør alle mødre det aller ytterste de kan for at ungen deres har det bra. Det er jeg sikker på! Mødre fortjener så mye mer anerkjennelse enn det de får. Mange er flinke til og vise følelser ovenfor sin egen familie, mens andre holder slikt for seg selv. Det er jo opp til hver enkelt og opp til hvordan familien velger å leve. 

Jeg er oppvokst i en familie der følelser og helse er det aller viktigste og som har stått som oftest i sentrum. Det er jeg veldig glad for idag. Jeg har fått lov til å sette pris på dem, jeg har fått lov til å utfolde meg som jeg vil. Jeg har rett og slett fått lov til å være den jeg er. Grine og le om hverandre, slenge igjen dører, slå i vegger og i tak, gi klemmer, være sur, være glad....hele følelsesaspekteret har jeg vært i gjennom. Mamma har jo ikke vært så veldig glad i alle situasjoner jeg har laget, men hu har respektert det og tatt det opp på en ordentlig måte. Jeg har blitt sett og hørt! Jeg har virkelig hatt en oppvekst mamma kan være stolt over. 

Migrena har fulgt meg helt siden jeg var tre år gammel og det kan jo ikke være lett for en mor og vite at barnet sitt har en sykdom, en diagnose. Heldigvis har jeg en supersterk mamma, som har ordnet opp både her og der. Dratt på møter på skoler og vært der for meg hele veien. Har jeg vært lei meg, har jeg fått en klem. Har jeg trengt å snakke, har jeg fått lov til å snakke hull i hodet hennes. Har jeg lurt på noe så har jeg bare kunnet spørre o.l. Og alt dette har hu gjort selv med sin egen sykdom (som hu strir med). Hu har virkelig stått på for meg og det gjør hu den dag i dag. Og det tror jeg faktisk hu kommer til å gjøre hele livet sitt. Er det noe jeg står fast med, så ringer jeg mamma eller tar et besøk. Mamma er min guide og mitt leksikon. Enkelt og greit! Trenger jeg noen å snakke med så vet jeg hvor hu er. Mamma er en stor trygghet i livet mitt.

Jeg vil bare si unnskyld for alle de fæle tingene jeg har sagt og gjort. Du har aldri fortjent det! Det var bare min måte og vokse opp på og du er så sterk som har gått i gjennom det. Du har sikkert følt at det er din plikt å stå imot og det er nok slik alle mødre føler det når barna er tenåringer og utagerer og slår seg vrange. Men du skal vite at jeg nok en gang er stolt over deg. Ikke for å skryte, men jeg har blitt ei ganske så god og snill jente med stå-påvilje til tusen. Sta som et esel og en av de skarpeste knivene i skuffen. Det står DU og pappa for! Tusen takk! ♥ Jeg er utrolig glad i deg og livet mitt hadde ikke vært i nærheten av så bra som nå uten deg! Du betyr ubeskrivelig mye for meg! Det må du aldri glemme, mamma! ♥♥♥

Siden du ikke liker å bli tatt bilder av eller se på bilder av deg selv så skal jeg ikke ta med noen bilder av deg/oss.
- Lotte 




Herregud, lille kattepusen min begynner og bli stor. Snart er han ett år! Tida har gått utrolig fort! Syns ikke det er lenge siden jeg henta han og han var bitteliten! 

3 MND


Ray Ban Lurvis og onkel Oskar ♥ 

10 MND











Lurvis
har rødlige foreldre så han har begynt og utvikle rød farge innimellom det grå og hvite. Kjempetøft syns jeg! Han blir veldig unik på den måten føler jeg (selv om han ikke er alene om og se slik ut). Det kalles også for rufisme på fagspråket! Nå har han også fått så mye pels at han ikke klarer og ta hånd om den selv lenger. Han får mange floker og tover som vi rett og slett ikke får opp. Har måttet klippe av en del hår i det siste, fordi han nekter og bli børsta. Har prøvd og vende han til det fra vi fikk han, men han er så vrang. Vil heller leke med børsten og ser på det som et "bytte". Men han er ikke den eneste Maine Coon'en jeg vet om som som har pelsproblemer, det er en del som enten må til veterinær for å behandle pelsen eller rett og slett barbere den ned engang i året. Får bare håpe det bedrer seg. Kan jo ikke være noe godt for han og gå rundt med slike harde hårdotter her og der.  Har du noe tips angående pelsstell så tar jeg det imot med et stort takk! 

Ray Ban Lurvis sin pappa ser du HER & mamma HER

Jeg er så glad i deg, gaupegutten min! ♥ 
- Lotte




Om tre uker, om tre små uker så er lille Qi hjemme hos oss! Jeg gleder meg så utrolig mye! Hu blir bare finere og finere! 




Eneste gutten i kullet til venstre og Qiana til høyre. Gutten skal faktisk flytte til datteren til kjæresten til tanta mi. Så det vil altså si at disse to søsknene skal forbli "familie"! 

Qiana er av rasen Eurasier og under her tar jeg med litt informasjon om du er nysgjerrig. 

UTSEENDE
: Eurasieren er en middelstor, harmonisk bygget hund av spisstype med ulveaktig, kileformet hode. Den har en pelslengde der man skal ane kroppens konturer og med en tjukk underull over hele kroppen. Halen er rikt behåret og bæres svakt bøyd over ryggen eller ringet. Tungen kan være rosa, blå eller blåflekkete. Fargevariasjonene er mange, fra kremfarget til helsvart. Alle farger er tillatt, bortsett fra hvit, hvitflekket og leverbrun. Uansett pelsfarge, skal nesebrusk og kantene rundt øynene være sort og øynene skal være mørke. Rasen er kjent for å være renslig og lukter sjelden eller aldri «hund». Pelsen er så godt som selvrensende, skitt og søle preller av nærmest av seg selv.

MENTALITET og EGENSKAPER: Eurasier er en selvsikker, rolig og avbalansert hund, og med en forholdsvis lang «lunte» lar den seg ikke lett provosere. En eurasier er vaktsom og oppmerksom uten å være gneldrete og bjeffer lite. En eurasier knytter sterke bånd til familien sin og regnes som varsom, snill og leken med barn, men kan være reservert overfor fremmede. Eurasieren er intelligent, men ikke nødvendigvis lettlært, til det er den for selvstendig. Det kreves en konsekvent og trygg eier som trener med bestemt, men vennlig hånd. Eurasieren krever moderat med aktivitet.

♦ En eurasier krever ikke lange turer, men at den får lov til å være med deg på alt.

♦ En eurasier er glad i å leke, men har ikke noe utpreget jaktinstinkt.

♦ En eurasier er glad i deg og din familie, men kan være reservert mot fremmede.

♦ En eurasier er intelligent og krever noe aktivitet for ikke å kjede seg.

♦ En eurasier som kjeder seg, kan bli litt av en klovn og dermed litt rampete.

♦ En eurasier kan være litt av en skuespiller og krever at du er konsekvent.

♦ En eurasier kan brukes til alt, men den er ikke noen brukshund.

Så med andre ord; En ubeskrivelig fin og god familiehund! Samt en man kan jobbe litt med. Jeg vil gjerne ha en hund som trenger og aktiviseres en del, men ikke for mye med tanke på de dagene jeg ikke er helt i form. Så jeg føler denne rasen er midt i blinken for meg! 



Er det noe rart jeg gleder meg?  Har du hund eller erfaringer med en Eurasier? Vil du se bilder av Qianas mamma, se HERHåper du har en fin dag! ♥
- Lotte 




Idag (2.feb) har jeg og Andreas vært sammen i to år! Det har gått så utrolig fort. Vi brukte noen timer av dagen på og gjøre leiligheta fin, lagd god mat og bare kost oss resten av kvelden. Det har vært en utrolig koselig dag med gutten i mitt liv. Jeg er så heldig! ♥ 






Ingen kosedag uten taco og levende lys! Hihi...

Siden ingen av oss var så gira på å bli fotografert idag så tar jeg med et mimrebilde fra vår første sommer sammen! Sverige 2012! 


Håper på mange flere år sammen med deg, Andreas! ♥♥ 
- Lotte




Jeg har ønsket meg en Eurasier en god stund og nå etter at Panda gikk bort pga sykdom har ønsket vært veldig stort. Nå har jeg funnet en oppdretter jeg er fortrolig med og vi har bestilt ei lita tispe. Kattene våre syns nok det blir stas. De var jo så glade i Panda. Så alle gleder seg, men jeg mest. Noe som kanskje er forståelig? Bare sjekk bildene under, så smelter du! 



Dette er mamma Happy og sine 6 valper. Fem tisper og en hann. Vår valp blir mest sannsynlig mest lik mamma'n sin og det har ikke jeg noe imot. Nydelig gemytt, nydelig utseende, nydelig farger. Ja, jeg er forelska i Happy! Utrolig søt og snill!



Hu er født i et Q-kull, derav navnet. De fleste oppdrettere har alfabetisk rekkefølge på kullene sine så det er lettere og ha orden på dem. Så jeg føler jeg er uheldig som får valp akkurat på denne bokstaven, men alt tatt i betraktning så er det en filleting. Tispa er nydelig, har omtrent de fargene jeg var ute etter og navnet gjør hu faktisk enda mer spesiell. Er faktisk ikke mange hunder som heter det i Norge. Jeg gleder meg så mye at jeg sprekker snart. Tenker nesten ikke på noe anna. Blir rørt, smiler og ler hver gang jeg ser bilder av hu. Det er pur forelskelse, folkens ♥ 

Nå skal jeg ut døra. Lege next! Ha en fin dag!! 
- Lotte 




er Panda! Tenkte jeg skulle dele noen av de siste bildene vi fikk tatt av og sammen med hu. Hu sovnet inn trygt og godt hos veterinæren idag rundt 12:50. Var et forferdelig syn og se Panda ikke reagere på noe, men det så fredelig ut. Hu har fått fred og kommet til et bedre sted med mange skoger og løper fritt med et smil rundt munnen. Det er jeg sikker på ♥ 




Panda sov med oss i natt og det var veldig koselig og våkne opp sammen med hu! 









Vi elsker deg, Panda! ♥ Familien vår blir ikke den samme uten deg. Vi har mange minner som vi alltid skal huske, kommer aldri til og glemme. Tusen takk for alt du har gjort for oss, men mest av alt for meg. Du var min medisin. Ingen andre har hjulpet meg slik du har gjort. Du var så god og snill, lydig og flink. Når du ikke lekte, så var du rolig og kosete. Hadde tålmodighet til tusen. Vi kommer til og savne deg utrolig mye. Jeg vet du sitter der oppe og ser ned på oss og passer på. 30.08.12-05.11.13 ♥ you loved me back to life



- Lotte




På søndag hadde vi besøk av faren, stemoren og lillesøsteren til Andreas. De kom helt fra Gøteborg for og se Andreas (og meg). Noe jeg setter stor pris på. Det var veldig koselig, men litt rart i starten. Andreas slo jo over til svensk igjen og jeg var den eneste som snakka norsk. Så det ble litt språkvansker på oss alle tror jeg. Men som sagt, det var et veldig hyggelig besøk og god mat som masterchefen min lagde. 









Andreas er så flink på kjøkkenet. Blir alltid overraska! Så alt i alt en super kveld og de er selvfølgelig velkomne tilbake. 

- Lotte




Hei! Det gikk kjempefint med både trening, lunsj og Lurvis idag. Men når det gjelder Panda så har jeg dårlig nyheter. Så dårlig nyheter at jeg vet ikke hvor mye jeg klarer og blogge framover. Hu blir ikke frisk av medisinen sin, hu responderer ikke slik veterinær og vi håpte på. Derfor, avlivning. Jeg skal bestille time til det om ca to uker. Så jeg vil tilbringe så mye tid jeg kan sammen med Panda. Så hu får en verdig avslutning på livet sitt. Det her er helt fjernt for meg, jeg har aldri blitt knyttet til et dyr før....og nå bare under ett år senere så skal jeg/vi ikke ha hu lenger. Vi tar bort en av ungene våre. Det føles ikke annet enn urettferdig. Men som jeg har sagt hele tiden så handler ikke dette om meg. Det handler om hunden. Panda har det ikke så bra som hu utgir seg for å ha og på langsikt så hadde denne betennelsen spist opp alt av turbiner og vegger inne i nesa hennes. Noe jeg absolutt ikke vil påføre datteren min. Jeg sitter og griner litt, mens jeg skriver det her....men det er godt og få det ut. 



Panda har betydd alt for meg på godt og vondt. Jeg har vært irritert, sint og lei meg for at jeg har et så stort ansvar og noen ganger ikke helt har klart og følge opp. Men jeg har også vært utrolig stolt over hva jeg har klart, hva Andreas har klart, hva Panda har klart, hva vi har klart sammen. Panda er en utrolig fin hund og godt oppdratt etter mine øyne. Panda elsker alle dyr og mennesker. Har ikke gjort noen noe vondt. Har ikke bitt, har ikke slåss. Hu er rett og slett en perfekt familiehund, så det at en slik medfødt betennelse som ingen visste noe om før nå er urettferdig. Det må jeg si. Vi har i hvertfall gjort alt vi kunne. Tatt CT av hodet, brukt forskjellig antibiotikaer og kortison, til og med sendt prøver til England til spesialister. Det er ikke mer vi kan gjøre, og det tror jeg Panda også skjønner. De skjønner mer enn vi tror. Heldigvis så får Panda det bra dit hu skal og hu kommer alltid til å være i våre hjerter. Også skal jeg printe ut en del bilder og ha på veggen. Panda har gitt meg så mye, og hu er 80% årsak til at jeg lever det livet jeg gjør nå. Jeg har hatt mindre anfall i det siste, hu er der for meg, vi har gått masse turer de siste månedene som har betydd mye for oss begge. Panda er ikke noe annet enn en 20kg kropp med kjærlighet. Hu har lidd seg gjennom ubehag for at jeg skal bli frisk. Hu har vært en terapihund. Noe jeg aldri kommer til å glemme! Jeg elsker deg, Panda ♥ 

- Lotte




Voffvoff! Jeg heter Panda og jeg er datteren til Lotte og Andreas, søster til Lurvis og Lucy. Jeg blir ofte omtalt på denne bloggen, men jeg har aldri hatt noe jeg skulle sagt. Så nå skal jeg gjøre noe med den saken. Kanskje dere blir bedre kjent med hvem jeg egentlig er? Jeg er en bitch på ett år og snart to måneder. Min biologiske pappa er en korthåret "blond" collie, mens min biologiske mamma er en svart og grå wheaten terrier. De var veldig snille med meg og jeg er takknemlig for den tiden jeg fikk med dem. Når Lotte kom og hilste på meg var jeg så glad. Jeg visste at jeg kom til å få det godt hos hu. Og det har jeg fortsatt. Jeg har sett at det og blogge går ut på å skrive blant annet om hverdagen sin, derfor gjør jeg det idag. Har også fått med meg at det er viktig med MAAAAANGE bilder av en selv. Så da kjører jeg på med litt Panda-sjarm. Stålsett dere, her kommer jeg!


Første mamma eller pappa gjør om dagen er og vekke meg, eller åpne buret mitt om jeg allerede er våken. Det er som regel jeg som er morgenfuglen her i huset, så jeg er så smart at jeg bjeffer høyt og lenge så de MÅ komme og se hva jeg vil. Smart,hæ? Får folka ut av senga. Flink jeg! 


Så er det frokost. Da får jeg en bolle med litt tørre knekkebrød-biter, som overraskende er gode. Fikk nytt för her, skjønner dere. Som det er mye mer fett i, samtidig som det er skånsomt mot magen min. Hvor awesome er ikke det? God mat, men samtidig bra for helsa. Snakker om helsa. Jeg må nå begynne på piller daglig. Jeg må ta to kapsler med antibiotika og en liten en med kortison. Grunnen til det er at jeg har snørret helt siden jeg var 4,5 mnd. Og dette er siste utvei for meg. Legene vet ikke helt hva det er, men snørret oppi nesa mi ødelegger neseturbinene mine. I nesa mi skal det være mange labyrinter, mange rom, og det er mange av de som har blitt ødelagt av nettopp dette snørret. Æsj, sier jeg. Det gjør meg ikke noe vondt, men jeg er veldig lei av og nyse ut klyser med snørr hele tiden. Jeg syns det er ubehagelig og ha masse snørr dinglende ned av nesa. Mamma kommer alltid med papir og prøver og hjelpe meg å få det bort. Men jeg syns selvfølgelig det er flaut. Jeg vil klare selv. Så jeg spiser det opp. Æsj, sier du. Den eneste måten jeg får gjort det på, sier jeg.

Det neste på agendaen er at jeg går ut en tur. Får gått på do og lekt. Bevege på meg etter en natt i bur er veldig godt og jeg er avhengig av mosjon. Jeg elsker og leke og løpe! :D Og du, fotballen er en av mine beste venner! Han og jeg altså. Vi er dreamteam! ♥ 


Mamma er veldig flink til å trene meg i kommandoer. Som ista, så så du kanskje at jeg satt og så på maten min? Ja, mamma og pappa lar meg ikke få spise før jeg sitter og venter på et "vær så god". Hvor dumt er ikke det da? Jaja, jeg må jo pent høre på dem, eller så får jeg kjeft. Det er vel slik det skal være når man er en ung bitch som meg. Men kommandoer ja. Jeg har blitt veldig flink til og sitte og gi labb. Det lærte jeg allerede som 5 mnd gammel. Som sagt: Jeg er flink! og når jeg jeg er flink! så får jeg godteri!!! wee


Og etter en halvtime med kommando-jobb, så er jeg utslitt. Tror ikke mennesker vet hvor fysisk og psykisk krevende det er for en hund og lære slikt jeg. Det er virkelig hardt for oss, så om du har en hund som kjeder seg og du er lei av alle rampestreker. Kom deg opp og lær den kommandoer. Det er som sagt krevende for oss. Så etter en halvtimes tid så er hunden så sliten at du skal ikke se bort ifra at det er det siste du legger merke til av den for dagen. Sånn er det hvertfall med meg. Jeg må slappe av/sove en time etter noe slikt. Noe som både er godt for meg, men også for mamma. Da kan hu gjøre akkurat det hu vil, før jeg begynner og mase på hu igjen. Eller, jeg vet ikke om det er mas. Men jeg maser....haha


Før du kjefter på mamma at jeg har bånd på meg inne (bilde nr 2), så er det fordi det var snekkerjobbing inne her idag, og jeg kunne ikke være i veien. Det var farlig for meg, sa mamma. Så da vet dere det, før dere dømmer. Har hørt at det er fort gjort og dømme på blogg, og det syns jeg høres så dumt ut. Man burde jo ikke omtale seg om noe man ikke vet noe om. Jeg får selvfølgelig lov og gå løs inne. Til og med sove i sofaen og i senga om jeg vil. Så her er det fritt fram. Jeg har til og med vært oppe på kjøkkenbordet....men der tror jeg egentlig ikke jeg får være. Mamma kommanderte meg ned igjen med engang så. Etter litt chill, gikk vi på skogstur. Jeg elsker skogen og parken, og jeg er så glad for at mamma har mulighet til å ta meg dit hver dag. Jeg tror mamma ser at jeg stråler, for det gjør jeg. Med hele meg! 





Når man er blogger så er det jo viktig og ta seg godt ut, og ha en haug med photoshoots av seg selv, så here you go! Ba mamma ta noen fine bilder da. Og som jeg for ut så, så ser jeg jo smashing ut! Skulle jo bare mangle, jeg er jo en Panda! Eller hva syns du?


Jeg hadde litt problemer med hva jeg ville formidle da. Om jeg ville være meg selv 100%....eller gjøre en sexy pose!! Jeg gjorde jo research før jeg ville gjøre dette, og jeg så jo så mange jenter som gjorde seg til. Vrengte trynet sitt til alle kanter kan du si. Vet ikke hva jeg syns om det jeg. Vær dere selv, det funker for alle. Om du er en hund, et menneske, en katt eller et annet dyr. Etter skogstur så slapper jeg også av. Tar på og løpe i skogen altså. Terrenget er helt annerledes. Må hoppe, og det er humper i bakken. Men det er jo det som er så gøy!



Sååå, er det tid for kveldstur! Noe som ikke alltid er like morsomt...Mamma tar nemlig på meg en slik stygg refleksvest. Føler meg verken pen eller tøff i den. Hu glemmer ofte at jeg er tenåring og at jeg må få lov til å gjøre som jeg vil. Har dere andre unghunder det slik? Får bare kjeft og alt er mas. Får nesten aldri lov til å gå dit jeg vil når jeg vil, ikke får jeg bjeffe på andre folk, ikke får jeg spise når jeg vil. Mamma (og pappa) bestemmer alt. Men jeg er sikker på at denne refleksen egentlig skal være bra for meg, for mamma vil mitt beste. Det sier hu hver dag. Meeen, jeg tror at om jeg skal være 100% fornøyd må hu gå til innkjøp av en større og finere en. Jeg vil jo ikke gå rundt og være flau. Du ser jo tydelig på bilde til venstre under at jeg ikke er særlig komfortabel. 



Etter tur, så er det kveldsmat og tablett-tid. Etter en slik dag, er det godt med mat skal jeg si deg. Det blir borte på nullkommasvissj! 


Mamma er så grei, fordi hu gjør så tabletten min smaker så innmari godt! Var jo litt random da, men igår så kjøpte hu tre leverposteibokser(3 for 30 på rema), og nå går jo mesteparten av det til meg. Heldig jeg altså! Ser ikke noe vondt i å få leverposteitablett hver dag jeg.Namnam....Nå skulle det egentlig ha vært et bilde av meg som sover i buret mitt, men siden jeg faktisk ikke skal legge meg enda, så dropper vi det. Jeg og mamma skal nemlig legge oss i sofaen snart og se på The Voice. Vet ikke hva mamma driver med nå, men tror hu lager taco. Det er forresten litt urettferdig. For jeg vil også ha, men jeg får ikke. Det lukter jo så godt. Hmpf..Jaja, det er vel en mening med det også. Som den snille bitchen jeg er. Håper dere likte dette innlegget og meg! Er dere slemme mot mamma, så kommer jeg og tar dere. Jeg har så god luktesans at jeg kan lukte hvor dere er bare av å se på kommentaren deres. Så da vet dere det. Seee yaaah! 

Voffvoff  ♥♥♥
- Panda




Jeg er ikke helt i form idag derfor deler jeg disse bildene av mine flotte kattepuser. De er ikke søsken biologisk, men de har vendt seg til hverandre og oppfører seg som om de er det.







Lucy er en flott storesøster som aktiviserer Lurvis, blir med på leken, sier ifra om han er for mye, vasker han og lærer han opp. Man skulle kanskje ikke tro ved og se på disse bildene at Lucy (den svarte) er 11 mnd og Lurvis (den grå) er 4,5mnd, men det har en enkel forklaring. Lucy er en huskatt, med gener i fra mamma'n sin som er veldig liten av seg, mens Lurvis er en Maine Coon. Største tamkattrasen! Gleder meg så til å se disse to vokse opp og se hvordan de takler hverandre når Lurvis bare blir større og større! 


Har du katt? Evt hvilken rase? 
- Lotte Isabel












Jeg heter Lotte, er 22 år og bosatt i Gjøvik. Jeg blogger for det meste om hverdagen min som innebærer sykdom, trening, interiør, mote og min kjærlighet for mine fire vakre skapninger Andreas, Lurvis, Lucy og Qiana! ♥

Kontakt:
lottejb_91@hotmail.com




Arkiv


· April 2014 · Mars 2014 · Februar 2014 · Januar 2014 · Desember 2013 · November 2013 · Oktober 2013 · September 2013 · August 2013 · Juli 2013 · Juni 2013 · Mai 2013 · April 2013 · Mars 2013 · Februar 2013 · Januar 2013 · Desember 2012 · November 2012 · Oktober 2012 · September 2012 · August 2012 · Juli 2012 · Juni 2012 · Mai 2012 · Oktober 2011 · September 2011 · August 2011 · Juli 2011


Kategorier


· Antrekk · Challenge · Familie · Foto · Hverdag · Innkjøp · Interiør · Konkurranse · Maries dikt · Mat - drikke · Mote · Skjønnhet · Tanker - følelser · Tema - mine meninger · Trening · Ukas blogg · Video

Reklame


· blogg.no



Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits