Store deler av oppveksten og veien til å bli voksen handler mye om hvordan vi vil leve livet vårt, hva vi skal oppnå og hva andre mener om det. Ja, andre. Vi kommer ikke unna strofa "Skaff deg et liv". Det er en setning som de fleste ungdommer, men også mange av de voksne bruker. Blitt en skjellsetning for å få fram poenget at vedkommende ikke har et liv i deres øyne. Hva vet vi egentlig om det? Hva får oss til å mene noe sånt? Selv om noen ikke har 8-15 jobb, er med på en idrett, har barn eller hus....eller forsåvidt hele sulamitten..så betyr ikke det at de ikke har et liv. Om noen interesserer seg for gaming, så la de spille. Er det noen som er kronisk syke, så la de være det. Ikke prøvd og forandre på de ved å si "Skaff deg et liv". Man rakker ned på den måten de lever på. Støtt de istedet, og evt kom med noe konstruktivt om du virkelig må si noe. 

Grunnen til at jeg tar opp dette temaet er fordi jeg ble rakket ned på igår. Og av ikke hvem som helst...faktisk av psykologen jeg skulle til. Jeg bestemte meg for å prøve psykolog igjen i samråd med ei venninne som mente jeg trengte det. Jeg dro dit med åpne armer og åpent sinn, klar for å ta imot hjelp og støtte...så ender jeg opp mer lei meg enn før jeg kom dit. Jeg har faktisk ikke vært borti verre mann enn han når det kommer til de jeg har vært hos yrkesfaglig. Han er psykologen fra helvete, mildt sagt. Etter jeg hadde forklart hvorfor jeg var der og hva som er problemene mine så begynte han å rakke ned på meg. Han påsto at jeg ikke har kronisk migrene, men at jeg har sosial angst (som jeg visstnok har klart å utvikle i en alder av tre år). I tillegg så rakket han ned på foreldrene mine og sa at siden dem har slitt med sykdom så har jeg sikkert imitert dem fra jeg var liten, så jeg går rundt og "later" som jeg er syk fordi jeg ikke vet bedre. Broren min fikk også gjennomgå. Han satt og lo da jeg fortalte han at han er hjemmeværende og ikke klarer skole pga kronisk sykdom. Og ikke nok med det, han sa at om han hadde levd mitt liv så hadde han tatt livet sitt. Han sa det var på tide å ta seg sammen og skaffe meg et liv, for slik jeg levde var rett og slett ikke akseptabelt. Han sa han ble motløs og lei seg, overveldet. Og han lo av meg når jeg sa at jeg ikke hadde energi eller helse til å både få meg utdannelse og få meg barn. Dette er mine refleksjoner om mitt liv og han sitter og ler!! Jeg hadde bare lyst til å ta pengene mine som jeg la på bordet og gå ut døra. Han var en bedreviter uten like og hadde allerede bestemt at jeg ikke var syk før jeg kom dit. Han sa også "hva kan jeg hjelpe deg med?" etter jeg hadde fortalt alt om meg selv og hva jeg syns er tungt og leit. Går man virkelig til psykolog om man vet hvordan man skal bli bedre selv? Som dere skjønner; aldri mer psykolog! Jeg vil faktisk ikke kaste bort pengene mine noe mer. Denne timen som bare ga meg dritt og ingen respekt overhodet kostet meg 315,-! 

Så pga det så ble gårsdagen min ødelagt. Jeg ble helt utmatta og jeg følte både sinne og tristhet inni meg. Jeg sa til alle at jeg ikke brydde meg, men selvfølgelig gjorde jeg det. Å høre at livet mitt suger og at ingen burde leve slikt, sårer meg. Jeg vet jo at livet mitt ikke er optimalt. Men jeg har det viktigste og det er kjærligheten. Klisjè å si det, men det er jo sant. Jeg har familien min, dyra mine, kjæresten min og venna mine. Mange jeg er glad i og selv om jeg ikke har en karriere eller ordentlig jobb så er faktisk ikke det det livet handler om. Hvertfall ikke for meg. Jeg hadde ikke sagt nei til utdannelse(jeg har jo prøvd et par ganger), men om jeg må velge så prioriterer jeg faktisk familie og barn. Jeg er ikke født som et karrieremenneske og jeg kommer aldri til å bli det. Og enda en ting; man kan ikke leve uten kjærlighet. Penger og karriere er ingenting uten det.



Så som dere kanskje skjønner. Den strofa er ekkel å få i trynet om man sliter. Så uansett om du tuller eller ikke mener noe vondt, ikke si det. Det gjør bare vondt verre. Det har blitt en så vanlig ting å si at det kommer helt naturlig for mange av oss og det er ikke greit. Hva tenker du om dette? Stor klem fra meg!

                                      


  
Marie
Desverre er det sånn at de fleste psykologer kun er opptatt av penger og ikke bryr seg om pasientene sine >_<
11.03.2014, 22:38
Bror
Jeg veit faen ikke hva jeg skal si..
11.03.2014, 23:54
Silje Odden
Fy søren! kjente jeg ble sint og lei meg på dine vegne... tenk at man kan si sånt til ett annet menneske?! Det er skummelt å gjøre også, tenk om du hadde vært helt på "kanten av livet", ordene hans kunne ha dytta deg helt over kanten... det tenker han tydeligvis ikke på... Det er en grunn til at noen går til psykolog og da burde han være litt mer forsiktig med ordene sine... jeg blir helt målløs jeg altså :(
12.03.2014, 00:26 URL: http://siljeodden.blogg.no
Christine Wikerøy
Hei Lotte! <3 Vet rett og slett ikke hva jeg skal si!? Men synes helt ærlig at du må si ifra til noen om denne psykologen og finne deg en som passer til deg. Det har ekstremt mye å si om du å din psykolog har god kjemi. Ikke gi opp, men en slikt møte må ha vært helt grusomt! :( Klem fra meg <3
12.03.2014, 15:07 URL: http://christinewikeroy.blogg.no
Lotte Jensen
Christine Wikerøy: Skal til fastlegen min i løpet av våren og si ifra om dette og evt bli henvist til en ny. Jeg gir ikke opp, men akkurat nå tror jeg at jeg heller fokuserer på å gjøre det jeg selv har lyst til. Være min egen psykolog rett og slett. Gjøre ting som gjør meg glad og rette fokuset mot bare det. Takk for fin kommentar. Stor klem tilbake! <3
12.03.2014, 17:20 URL: http://lotteisabel.blogg.no/
Christine Wikerøy
Høres ut som en plan! ;P masse lykke til! <3
12.03.2014, 17:23 URL: http://christinewikeroy.blogg.no
Lotte Jensen
Silje Odden: Helt enig! Hadde det vært en annen person enn meg der så tror jeg faktisk de ikke hadde tålt det. Jeg har vært igjennom mye og vet hva som er rett og galt i livet mitt, så jeg holdt det hele veldig på avstand og mye av det han sa tok jeg meg ikke nær av. Jeg ble jo såra, lei meg, skuffa og veldig sjokkert allikevel...men idag så har jeg glemt det. Det han sa har ikke noe betydning for meg fordi han rakka ned på ting han ikke har greie på. Du er ikke alene om å bli målløs. Slik behandling av pasienter skal ikke skje, uavhengig av hvem som sitter på kontoret hans.
12.03.2014, 17:25 URL: http://lotteisabel.blogg.no/
Lotte Jensen
Christine Wikerøy: Tusen takk! <3
12.03.2014, 17:25 URL: http://lotteisabel.blogg.no/
Hanne
Fy søren. Han skulle ikke fått lov å holde på jobben sin.. Gidd å ta en lang psykologi utdannenlse når du åpenlyst ikke passer til det. fy søren!
15.05.2014, 16:06 URL: http://mokhi86.wordpress.com/


Navn:
Husk meg?
E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:












Hei & velkommen - Jeg heter Lotte, er 22 år og bosatt i Gjøvik. Jeg blogger for det meste om hverdagen min som innebærer sykdom, trening, interiør, mote og min kjærlighet for mine fire vakre skapninger Andreas, Lurvis, Lucy og Qiana! ♥

Kontakt:
lottejb_91@hotmail.com




Arkiv


· Mai 2014 · April 2014 · Mars 2014 · Februar 2014 · Januar 2014 · Desember 2013 · November 2013 · Oktober 2013 · September 2013 · August 2013 · Juli 2013 · Juni 2013 · Mai 2013 · April 2013 · Mars 2013 · Februar 2013 · Januar 2013 · Desember 2012 · November 2012 · Oktober 2012 · September 2012 · August 2012 · Juli 2012 · Juni 2012 · Mai 2012 · Oktober 2011 · September 2011 · August 2011 · Juli 2011


Kategorier


· Antrekk · Challenge · Familie · Foto · Hverdag · Innkjøp · Interiør · Konkurranse · Maries dikt · Mat - drikke · Mote · Skjønnhet · Tanker - følelser · Tema - mine meninger · Trening · Ukas blogg · Video

Reklame


· blogg.no



Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits