Dette er et tema som er relevant for mange, derfor tenkte jeg og dele noen tanker. Går man til lege eller psykolog og sier at man er deprimert, så vil de helst at man skal begynne og ta disse lykkepillene. Jeg spørr; hvorfor? Som om det kan fikse alt! I verste fall så kan det hende at problemet kan fikses helt fint på andre måter. Jeg føler dette har blitt altfor lett.

For underkant av tre år siden var jeg dypt deprimert, så legen min overtalte meg til å prøve psykolog. For det er jo ingen skam å gå til en slik fagperson. Jeg gikk dit, vi snakket i ti minutter, samt tok en kort test. Da fant hun ut at jeg MÅTTE proppe i meg disse pillene. Jeg kunne ikke bli frisk uten. Jeg nekta, for jeg ville ikke til psykolog for og medisineres, jeg ville snakke. Bygge meg opp igjen uten piller. Det ville tydeligvis ikke hun, så jeg slutta og gå dit. Det syns legen min var utrolig rart, for jeg gikk faktisk til byens beste psykolog. Visst nok. Så feil kan man ta. 

Jeg tok tak i ting selv, for det var den eneste måten jeg kunne hjelpe meg selv. Ingen andre kunne hjelpe meg slik jeg ønsket. Jeg begynte på fotball, klatra litt, bygget meg større nettverk og brukte all min tid på andre så jeg ikke følte meg alene. Jeg fikk bedre selvtillit, begynte og treffe en del gutter. Begynte på skole igjen. Fikk meg utrolig gode venner, blant annet ei som jeg ser på som en av mine bestevenninner nå! Hadde det egentlig ganske greit uten disse lykkepillene. Men så plutselig orket ikke kroppen min mer pga migrene. Jeg kollapset rett og slett. All denne jobbingen hadde gjort meg utbrent. Så da var jeg sengeliggende en periode. Orket nàda! Jeg sov og gikk på skole de dagene jeg følte jeg gadd. Gikk vel på skole bare for å se folk. Motivasjonen til å fullføre var helt borte, jeg hadde for høyt fravær og karakterene ble for dårlige. I samme periode møtte jeg to gutter som satte tydelige spor i hjertet mitt. Den ene ødela det og den andre bygget det opp igjen. Den historien kan jeg sikkert fortelle om en annen gang, men det var turbulent. Følelsene bare var et eneste rot og jeg gråt hele tiden. Var overlykkelig for hvor snill han ene gutten var mot meg, men han andre hadde gjort så mye skade at jeg klarte ikke glede meg over noe. Dessverre.

Så da var det en tur til legen, igjen.....

Da tok legen min en ordentlig prat med meg om at han syns jeg burde prøve disse tablettene i en periode. Bare for å se om dem kunne hjelpe meg. Jeg scorte utrolig høyt på en slik depressiv-test. Det er normalt å være deprimert uansett hvem man er, hvor gammel eller hva man gjør til daglig. Men da ligger man som regel på 9-10 på skalaen. Jeg lå på 26 om jeg ikke husker feil. Noe som legen min ble urolig av. Jeg hadde jo også lyst til å dø. Jeg var heller ikke redd for å innrømme det. Så han syns som fagperson at det mest forsvarlige var om jeg i hvertfall kunne prøve. Så jeg gjorde det. 



Det er vel noe av det beste og verste jeg har vært med på. I og med at jeg hadde det så vanskelig så sluttet jeg på skolen. Jeg måtte fokusere på meg selv og hva jeg ville. Jeg bestemte meg for at jeg ville være sammen med denne snille gutten som bare ville meg vel. Og det er Andreas (som jeg nå er samboer med). Jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte det. Jeg tok pillene mine og jeg ble mer og mer likegyldig til verden. Jeg følte ingenting. Det var godt. For hele livet mitt har vært følelsesladd. Det var godt å ha fri. Men samtidig så var det noe som skurret. Siden jeg ikke følte noe, så visste jeg ikke om tilværelsen min var slik jeg egentlig ville ha den. Jeg var glad! Men jeg var allikevel ikke det, ikke innerst inne et sted under all likegyldigheten. Det som også var negativt med dette var at det kom med bivrkninger som alt annet. Ikke bare ble jeg følelsesløs. Jeg gikk opp i vekt, jeg hatet utseende mitt. De fleste dagene brydde jeg meg ikke. Men hadde jeg mensen var det et helvete på jord. Du skulle hørt meg klage. Alle lyster ble fjernet. Jeg ville ikke dra noen steder, jeg ville som regel bare være hjemme i min egen lille boble. Hadde ikke selvtillit nok til å være ute blant mange mennensker. Og sex var det ikke snakk om engang. Til og med kyss kunne være for mye for meg. Det var jo ingen vits, for jeg følte jo ikke noe. Så da kan du jo tenke deg hvordan forholdet mellom meg og Andreas ble. Vi holdt vel sammen fordi jeg trengte noen, mens Andreas var oppriktig forelska og ville være der for meg. Teit ikke sant! Det skal jo ikke være sånn. Jeg glemte også å ta de noen dager, som resulterte i et digert angstanfall inne på kjøpesenteret her. Jeg klarte ikke folkemengdene. Følelsene bare strømmet på. Visste ikke hva jeg skulle gjøre og jeg følte meg alene, selv med mange folk rundt meg. Pillene hadde gjort meg hjernevasket og jeg følte meg avhengig av dem.

Så i år før sommerferien så bestemte jeg meg for å slutte. Slutte for alltid! Jeg ville føle meg forelsket igjen, jeg ville føle meg glad, men samtidg sint, sur. Føle at jeg føler noe for noe eller noen. Det er jo så viktig! Nå lever jeg det livet jeg alltid har ønsket meg. Jeg har en samboer jeg er forelsket i og som jeg vil ha barn sammen med en dag, vi har en fin leilighet (leie foreløpig), tre herlige dyr, jeg er endelig til en ordentlig utredning angående migrena (hva jeg kan gjøre for å gjøre meg friskere) og jeg har verdens beste venner og familie. Livet smiler! Så de kiloene jeg har lagt på meg av piller, det har ingen betydning i det store og det hele.



Så konklusjonen min er at antidepressiva er kanskje litt tabubelagt hos noen, sånn det var med meg. Jeg kunne aldri tenkt meg og putte i meg noe sånt. Jeg skulle klare alt selv! Du ser jo hvor bra det gikk. Jeg overga meg til slutt. Livet kan være like vanskelig både med og uten piller. Så selv om jeg kom meg gjennom dette med piller, tror jeg folk kan klare det uten. Man må kjempe uansett. Så jeg spørr igjen; hva er det som gjør at vi tror disse pillene skal fikse alt, at dette er en lett utvei for deprimerte? Det er ikke lett. Etter mine erfaringer så kan det godt hende jeg hadde blitt fortere frisk om jeg hadde hørt på psykologen og begynt med piller den gangen, men da hadde jeg garantert ikke vært her jeg er idag. Alt har sin mening og jeg er sta. Som dere kanskje har fått med dere gjennom dette innlegget. Så moralen er vel at lykkepiller gir deg ikke en lykkefølelse, den bare tar fra deg muligheten å føle noe som helst. Antidepressiva er for meg en tablett som gir deg fri fra alt. En eviglang ferie om du ønsker det. Muligheten til å bygge deg opp igjen sakte. Så ikke døm noen som er deprimert og ikke vil bruke dette "hjelpemiddelet", ei heller motsatt. Det er en kamp uansett hvordan man velger å gjøre det. Alt som er psykologisk tar ufattelig lang tid å gjøre bra igjen.

En stor takk til deg, Andreas. For at du i det hele tatt har holdt ut med meg. Du er den aller beste i hele verden! Og den eneste jeg har møtt som ikke har sett sykdommen som et hinder, men noe du kan hjelpe meg med. Takk for at du kjempet med meg, kjære! ♥ 

- Lotte Isabel


  
Marie
Siste psykologen jeg gikk til var overlege på avdelinga, men han sku snakke mest om hvilke medisiner jeg sku ta og når jeg kom tilbake, hvordan virkningen hadde vært...

Ikke snakke om årsakene til angsten og depresjonen.

Men de har så mange pasienter, så de gidder vel ikke bruke masse tid til å sitte og prate. Da er det mye lettere å bare proppe de fulle med antidepressive. Men det hjelper jo ikke. Problemene er jo der fortsatt. Jeg gikk på det sterkeste jeg kunne få av antidepressive men det hjalp ikke i det hele tatt.

Stå på Lottis <3 Og Andreas er en go'klump :'3
13.08.2013, 12:24
DAGSVERMER
Kjenner meg veldig igjen i mye du beskriver her. Jeg gikk på antidepresiva for en liten stund siden, da jeg var dypt deprimert, og ikke så noe lys rundt meg i det hele tatt. Jeg begynte på pillene og hallusinasjonene, og de skumleste tankene forsvant. Men også evnen til å være ordentlig glad forsvant. Også evnen min til å skrive... Men jeg vet at pillene hjalp meg utrolig mye. Jeg hadde vært langt nede i mange år, og det var de pluss mange samtaler som skulle til for å få meg opp igjen. Men da jeg sluttet på pillene, fikk jeg ordentlige abstinenser og ble skikkelig syk. Heldigvis varte det bare i et par dager, så var det over. Håper jeg slipper å noen gang begynne på slike piller igjen, men jeg vet at de var mer eller mindre avgjørende.

Håper du får det fint framover <3

B.
16.08.2013, 13:50 URL: http://dagsvermer.no/
Lotte Jensen
DAGSVERMER: Ah, så kjedelig det er! Bra at du kom deg gjennom det! Ikke noe er bedre enn det, uansett om man bruker piller eller ei! Takk, i like måte! Håper du også får det fint! Vi fortjener det :-)
16.08.2013, 13:58 URL: http://lotteisabel.blogg.no/
Angsten og meg.
Jeg går nå på tabletter for mine angstanfall mot legens vilje. Han er fantastisk og vil heller at jeg skal gå til psykolog en og ta piller. Jeg kommer til og takke ja til tilbudet etterhvert. Og da skal jeg være helt pillefri, jeg prøver også og jobbe med meg selv hele tiden.
16.08.2013, 14:53 URL: http://angstenogmeg.blogg.no
Lotte Jensen
Angsten og meg.: Så utrolig fantastisk lege! :-) og det er du også! Mange som gir opp, men det virker det ikke ut som du har tenkt til! Lykke til videre!
16.08.2013, 14:59 URL: http://lotteisabel.blogg.no/
Nora Solstad
Kjempe fin blogg du har!

Ta gjerne en tur innom bloggen min også :D
16.08.2013, 15:06 URL: http://noraasolstad.blogg.no


Navn:
Husk meg?
E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:












Hei & velkommen - Jeg heter Lotte, er 22 år og bosatt i Gjøvik. Jeg blogger for det meste om hverdagen min som innebærer sykdom, trening, interiør, mote og min kjærlighet for mine fire vakre skapninger Andreas, Lurvis, Lucy og Qiana! ♥

Kontakt:
lottejb_91@hotmail.com




Arkiv


· Februar 2014 · Januar 2014 · Desember 2013 · November 2013 · Oktober 2013 · September 2013 · August 2013 · Juli 2013 · Juni 2013 · Mai 2013 · April 2013 · Mars 2013 · Februar 2013 · Januar 2013 · Desember 2012 · November 2012 · Oktober 2012 · September 2012 · August 2012 · Juli 2012 · Juni 2012 · Mai 2012 · Oktober 2011 · September 2011 · August 2011 · Juli 2011


Kategorier


· Antrekk · Challenge · Familie · Foto · Hverdag · Innkjøp · Interiør · Konkurranse · Maries dikt · Mat - drikke · Mote · Skjønnhet · Tanker - følelser · Tema - mine meninger · Trening · Ukas blogg · Video

Reklame


· blogg.no



Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits