Dette er et tema som er relevant for mange, derfor tenkte jeg og dele noen tanker. Gr man til lege eller psykolog og sier at man er deprimert, s vil de helst at man skal begynne og ta disse lykkepillene. Jeg sprr; hvorfor? Som om det kan fikse alt! I verste fall s kan det hende at problemet kan fikses helt fint p andre mter. Jeg fler dette har blitt altfor lett.

For underkant av tre r siden var jeg dypt deprimert, s legen min overtalte meg til prve psykolog. For det er jo ingen skam g til en slik fagperson. Jeg gikk dit, vi snakket i ti minutter, samt tok en kort test. Da fant hun ut at jeg MTTE proppe i meg disse pillene. Jeg kunne ikke bli frisk uten. Jeg nekta, for jeg ville ikke til psykolog for og medisineres, jeg ville snakke. Bygge meg opp igjen uten piller. Det ville tydeligvis ikke hun, s jeg slutta og g dit. Det syns legen min var utrolig rart, for jeg gikk faktisk til byens beste psykolog. Visst nok. S feil kan man ta.

Jeg tok tak i ting selv, for det var den eneste mten jeg kunne hjelpe meg selv. Ingen andre kunne hjelpe meg slik jeg nsket. Jeg begynte p fotball, klatra litt, bygget meg strre nettverk og brukte all min tid p andre s jeg ikke flte meg alene. Jeg fikk bedre selvtillit, begynte og treffe en del gutter. Begynte p skole igjen. Fikk meg utrolig gode venner, blant annet ei som jeg ser p som en av mine bestevenninner n! Hadde det egentlig ganske greit uten disse lykkepillene. Men s plutselig orket ikke kroppen min mer pga migrene. Jeg kollapset rett og slett. All denne jobbingen hadde gjort meg utbrent. S da var jeg sengeliggende en periode. Orket nda! Jeg sov og gikk p skole de dagene jeg flte jeg gadd. Gikk vel p skole bare for se folk. Motivasjonen til fullfre var helt borte, jeg hadde for hyt fravr og karakterene ble for drlige. I samme periode mtte jeg to gutter som satte tydelige spor i hjertet mitt. Den ene dela det og den andre bygget det opp igjen. Den historien kan jeg sikkert fortelle om en annen gang, men det var turbulent. Flelsene bare var et eneste rot og jeg grt hele tiden. Var overlykkelig for hvor snill han ene gutten var mot meg, men han andre hadde gjort s mye skade at jeg klarte ikke glede meg over noe. Dessverre.

S da var det en tur til legen, igjen.....

Da tok legen min en ordentlig prat med meg om at han syns jeg burde prve disse tablettene i en periode. Bare for se om dem kunne hjelpe meg. Jeg scorte utrolig hyt p en slik depressiv-test. Det er normalt vre deprimert uansett hvem man er, hvor gammel eller hva man gjr til daglig. Men da ligger man som regel p 9-10 p skalaen. Jeg l p 26 om jeg ikke husker feil. Noe som legen min ble urolig av. Jeg hadde jo ogs lyst til d. Jeg var heller ikke redd for innrmme det. S han syns som fagperson at det mest forsvarlige var om jeg i hvertfall kunne prve. S jeg gjorde det.



Det er vel noe av det beste og verste jeg har vrt med p. I og med at jeg hadde det s vanskelig s sluttet jeg p skolen. Jeg mtte fokusere p meg selv og hva jeg ville. Jeg bestemte meg for at jeg ville vre sammen med denne snille gutten som bare ville meg vel. Og det er Andreas (som jeg n er samboer med). Jeg angrer ikke et sekund p at jeg valgte det. Jeg tok pillene mine og jeg ble mer og mer likegyldig til verden. Jeg flte ingenting. Det var godt. For hele livet mitt har vrt flelsesladd. Det var godt ha fri. Men samtidig s var det noe som skurret. Siden jeg ikke flte noe, s visste jeg ikke om tilvrelsen min var slik jeg egentlig ville ha den. Jeg var glad! Men jeg var allikevel ikke det, ikke innerst inne et sted under all likegyldigheten.Det som ogs var negativt med dette var at det kom med bivrkninger som alt annet. Ikke bare ble jeg flelsesls. Jeg gikk opp i vekt, jeg hatet utseende mitt. De fleste dagene brydde jeg meg ikke. Men hadde jeg mensen var det et helvete p jord. Du skulle hrt meg klage. Alle lyster ble fjernet. Jeg ville ikke dra noen steder, jeg ville som regel bare vre hjemme i min egen lille boble. Hadde ikke selvtillit nok til vre ute blant mange mennensker. Og sex var det ikke snakk om engang. Til og med kyss kunne vre for mye for meg. Det var jo ingen vits, for jeg flte jo ikke noe. S da kan du jo tenke deg hvordan forholdet mellom meg og Andreas ble. Vi holdt vel sammen fordi jeg trengte noen, mens Andreas var oppriktig forelska og ville vre der for meg. Teit ikke sant! Det skal jo ikke vre snn. Jeg glemte ogs ta de noen dager, som resulterte i et digert angstanfall inne p kjpesenteret her. Jeg klarte ikke folkemengdene. Flelsene bare strmmet p. Visste ikke hva jeg skulle gjre og jeg flte meg alene, selv med mange folk rundt meg. Pillene hadde gjort meg hjernevasket og jeg flte meg avhengig av dem.

S i r fr sommerferien s bestemte jeg meg for slutte. Slutte for alltid! Jeg ville fle meg forelsket igjen, jeg ville fle meg glad, men samtidg sint, sur. Fle at jeg fler noe for noe eller noen. Det er jo s viktig! N lever jeg det livet jeg alltid har nsket meg. Jeg har en samboer jeg er forelsket i og som jeg vil ha barn sammen med en dag, vi har en fin leilighet (leie forelpig), tre herlige dyr, jeg er endelig til en ordentlig utredning angende migrena (hva jeg kan gjre for gjre meg friskere) og jeg har verdens beste venner og familie. Livet smiler! S de kiloene jeg har lagt p meg av piller, det har ingen betydning i det store og det hele.



S konklusjonen min er at antidepressiva er kanskje litt tabubelagt hos noen, snn det var med meg. Jeg kunne aldri tenkt meg og putte i meg noe snt. Jeg skulle klare alt selv! Du ser jo hvor bra det gikk. Jeg overga meg til slutt. Livet kan vre like vanskelig bde med og uten piller. S selv om jeg kom meg gjennom dette med piller, tror jeg folk kan klare det uten. Man m kjempe uansett. S jeg sprr igjen; hva er det som gjr at vi tror disse pillene skal fikse alt, at dette er en lett utvei for deprimerte? Det er ikke lett. Etter mine erfaringer s kan det godt hende jeg hadde blitt fortere frisk om jeg hadde hrt p psykologen og begynt med piller den gangen, men da hadde jeg garantert ikke vrt her jeg er idag. Alt har sin mening og jeg er sta. Som dere kanskje har ftt med dere gjennom dette innlegget. S moralen er vel at lykkepiller gir deg ikke en lykkeflelse, den bare tar fra deg muligheten fle noe som helst. Antidepressiva er for meg en tablett som gir deg fri fra alt. En eviglang ferie om du nsker det. Muligheten til bygge deg opp igjen sakte. S ikke dm noen som er deprimert og ikke vil bruke dette "hjelpemiddelet", ei heller motsatt. Det er en kamp uansett hvordan man velger gjre det. Alt som er psykologisk tar ufattelig lang tid gjre bra igjen.

En stor takk til deg, Andreas. For at du i det hele tatt har holdt ut med meg. Du er den aller beste i hele verden! Og den eneste jeg har mtt som ikke har sett sykdommen som et hinder, men noe du kan hjelpe meg med. Takk for at du kjempet med meg, kjre! ♥

- Lotte Isabel


  
Marie
Siste psykologen jeg gikk til var overlege p avdelinga, men han sku snakke mest om hvilke medisiner jeg sku ta og nr jeg kom tilbake, hvordan virkningen hadde vrt...

Ikke snakke om rsakene til angsten og depresjonen.

Men de har s mange pasienter, s de gidder vel ikke bruke masse tid til sitte og prate. Da er det mye lettere bare proppe de fulle med antidepressive. Men det hjelper jo ikke. Problemene er jo der fortsatt. Jeg gikk p det sterkeste jeg kunne f av antidepressive men det hjalp ikke i det hele tatt.

St p Lottis <3 Og Andreas er en go'klump :'3
13.08.2013, 12:24
DAGSVERMER
Kjenner meg veldig igjen i mye du beskriver her. Jeg gikk p antidepresiva for en liten stund siden, da jeg var dypt deprimert, og ikke s noe lys rundt meg i det hele tatt. Jeg begynte p pillene og hallusinasjonene, og de skumleste tankene forsvant. Men ogs evnen til vre ordentlig glad forsvant. Ogs evnen min til skrive... Men jeg vet at pillene hjalp meg utrolig mye. Jeg hadde vrt langt nede i mange r, og det var de pluss mange samtaler som skulle til for f meg opp igjen. Men da jeg sluttet p pillene, fikk jeg ordentlige abstinenser og ble skikkelig syk. Heldigvis varte det bare i et par dager, s var det over. Hper jeg slipper noen gang begynne p slike piller igjen, men jeg vet at de var mer eller mindre avgjrende.

Hper du fr det fint framover <3

B.
16.08.2013, 13:50 URL: http://dagsvermer.no/
Lotte Jensen
DAGSVERMER: Ah, s kjedelig det er! Bra at du kom deg gjennom det! Ikke noe er bedre enn det, uansett om man bruker piller eller ei! Takk, i like mte! Hper du ogs fr det fint! Vi fortjener det :-)
16.08.2013, 13:58 URL: http://lotteisabel.blogg.no/
Angsten og meg.
Jeg gr n p tabletter for mine angstanfall mot legens vilje. Han er fantastisk og vil heller at jeg skal g til psykolog en og ta piller. Jeg kommer til og takke ja til tilbudet etterhvert. Og da skal jeg vre helt pillefri, jeg prver ogs og jobbe med meg selv hele tiden.
16.08.2013, 14:53 URL: http://angstenogmeg.blogg.no
Lotte Jensen
Angsten og meg.: S utrolig fantastisk lege! :-) og det er du ogs! Mange som gir opp, men det virker det ikke ut som du har tenkt til! Lykke til videre!
16.08.2013, 14:59 URL: http://lotteisabel.blogg.no/
Nora Solstad
Kjempe fin blogg du har!

Ta gjerne en tur innom bloggen min ogs :D
16.08.2013, 15:06 URL: http://noraasolstad.blogg.no


Navn:
Husk meg?
E-post:

Bloggadresse:

Kommentar:












Hei & velkommen - Jeg heter Lotte, er 22 r og bosatt i Gjvik. Jeg blogger for det meste om hverdagen min som innebrer sykdom, trening, interir, mote og min kjrlighet for mine fire vakre skapninger Andreas, Lurvis, Lucy og Qiana! ♥

Kontakt:
lottejb_91@hotmail.com




Arkiv


Februar 2014 Januar 2014 Desember 2013 November 2013 Oktober 2013 September 2013 August 2013 Juli 2013 Juni 2013 Mai 2013 April 2013 Mars 2013 Februar 2013 Januar 2013 Desember 2012 November 2012 Oktober 2012 September 2012 August 2012 Juli 2012 Juni 2012 Mai 2012 Oktober 2011 September 2011 August 2011 Juli 2011


Kategorier


Antrekk Challenge Familie Foto Hverdag Innkjp Interir Konkurranse Maries dikt Mat - drikke Mote Skjnnhet Tanker - flelser Tema - mine meninger Trening Ukas blogg Video

Reklame


blogg.no



Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen m avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger p blogg.no og annonser p bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktr for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits