Igår hadde vi sushikveld her i hus. Første gangen både jeg, Andreas og Avanya lagde det selv. Vi ble veldig fornøyde med det vi fikk til, og det er ikke siste gangen det blir sushi hjemme. Vi holdt det safe og lagde maki. Laksemaki, tempura kylling og tempura reke. Ble veldig godt! Vi fikk til og med dreisen på spisepinnene, noe jeg aldri trodde jeg skulle få til. Så alt i alt, en flott kveld med en ny erfaring rikere. 









Jeg har det forresten utrolig bra om dagen. Endelig kommet meg ut av en lengre periode med depresjon (som jeg har ca 4-5 gngr i året). Så nå ser livet veldig lyst ut igjen og jeg tillater meg selv å smile og tenke gode tanker. Gleder meg til hver eneste dag... ♥ I tillegg så er jo høsten så fin. Lufta har blitt så frisk og det er så deilig og gå tur med Qiana i skogen. Bare nyte livet i friluft. Håper dere har det bra! Klem! 


                                                 




Jeg og Avanya dro på Gjøvik Marken idag for å se SilYa, og det er noe vi begge kan skrive under på at vi ikke angrer på. Herregud, for et SHOW! For et vakkert kvinnemenneske! For en duracellkanin! Kunne stått der til i morgen ♥ Ville ikke at det skulle ta slutt....





















Tusen takk for min beste konsertopplevelse hittil! Du er rå, SilYa! Og tusen takk til deg, Avanya, for at du var med. Har vært en fantastisk dag ♥ 


                                                   




Hei! 

Nå har jeg og herlige Avanya endelig kommet i gang med vår brukthandelside på facebook. Der kommer vi til å legge ut klær, sko, smykker og mye mer etterhvert (i ènhver smak og størrelser). Hadde satt stor pris på om du ville ta deg en titt. Alt er lite brukt eller aldri brukt, så her kan du få noen nye skatter til skapet for en billig penge.

Jeg elsker å handle brukt, da det er billig, miljøvennlig og spesielt. Man får noe nytt som kanskje er ute av produksjon i kjedebutikkene og et plagg eller et skopar som ikke så mange har lik. Vi vasker og stryker klærne & skoparene vaskes over og eventuelt impregneres om det trengs. Vi har en del merker, som Nelly, Jeffrey Campbells, Henry Choice (like populært som Levi's), klær fra populære nettbutikker som blant annet, Romwe.com. Ja, mye spennende og hente. 




Besøk siden vår HER eller trykk på bildene ♥♥♥
 
                               




Hei! :-)

Denne sommeren har jeg kost meg som faen, ja som faen! Jeg har hatt det så utrolig bra og opplevd så mye fint! Jeg har vært på roadtrip, kjørt over tohundre mil. Vært i Trondheim, Mo i Rana, Helgelandskysten, Fauske, Bodø,opplevd Saltfjellet, Svartisen, Polarsirkelen...ja, virkelig en tur der man ser mye fin natur. Det fineste landskapet i hele verden. Norge er finest i nord! Det har jeg alltid sagt. Og vet dere hva det beste var? Jeg fikk oppleve det her sammen med foreldre, kjæresten og Qiana. Jeg er så takknemlig for at mamma og pappa ville ta oss med. Siden vi var uten dekning ganske ofte og ikke hadde internett i Sørfjorden (der vi for det meste var pga feriehus), så fikk jeg virkelig slappet av og opplevd naturen, miljøet og landskapet. Jeg var syk omtrent hver dag, men når man har så gode folk (og dyr) rundt seg i slike omgivelser, så setter man pris på hvert minutt allikevel. Dette var en av de bedre sommerferiene jeg har vært på i hele mitt liv. ♥♥♥



Det dere nettopp leste er grunnen for mitt fravær. Jeg har kost meg, jeg har utnyttet vært eneste minutt sammen med familien min. Og etter ferien så har jeg møtt venner, en liten baby som jeg er bonustante til, skal møte enda en liten gutt nå snart, hatt et utrolig koselig overnattingsbesøk av bestevenninne Avanya (som jeg satt stor pris på), møte Marie igjen denne uka osv...

Jeg har prøvd å virkelig leve i nuet. Ta til meg alt som skjer rundt meg og bruke minimal med tid på sosiale medier. Mange i min krets savner meg og vil jeg skal snap'e mer, blogge mer, facebook'e mer. Men det er dessverre ikke en slik verden JEG vil leve i. Jeg vil være med menneskene jeg snakker med, jeg vil omgås, snakke med og til personen og ikke til pc'n osv. Jeg har ikke noe godt av all teknologien idag uansett, da jeg fort blir sliten og syk av det. Så til alle venner, familie og bekjente. Jeg kommer til å ha samvær som førsteprioritet. Jeg vil oppleve masse nytt med dere, jeg vil reise, jeg vil komme på besøk, få besøk. Rett og slett leve. Så om dere ikke ser meg så ofte på sosiale medier, så vit at jeg lever. Det er virkelig uten disse tingene at jeg lever. (PS! Til dere som bor langt unna, så blir det en selvfølge at vi skyper). Og det er dette overskriften handler om. Jeg vil rette all oppmerksomhet mot de jeg er glad i, bruke energien min på det som betyr mest i livet mitt. Om jeg får ork til å blogge, så skal jeg det. Men det er ingen selvfølge lenger. Det har vært så godt og kunne koble helt ut og nyte vær, mennesker og dyr. Ikke føle seg avhengig av at noe MÅ oppdateres. Nå har jeg som skrevet lenger opp hatt en utrolig fin ferie og pause fra bloggen, så jeg kommer nok med et innlegg i ny og ne til dere "blodfans" ♥♥ Forhåpentligvis. Når jeg savner det. Akkurat nå savner jeg bare sosialt samvær.

Håper dere har hatt en knall sommer! Jeg er utrolig takknemlig for alle som har vært innom og lest, og for alle som har kommentert. Det betyr masse for meg. Jeg må være ærlig og innrømme at jeg ikke har hatt det så enkelt de siste mnd heller, og etter Oljebarna så har jeg fått mer hets enn jeg trodde jeg kom til å få. Jeg skjønner ikke at folk kan være så frekke mot et menneske de ikke kjenner. For ca tre uker siden var det noen som kommenterte på bloggen min, enda jeg ikke har vært aktiv. Bare for å være stygg. Jeg er i en periode nå da jeg ikke orker å være skyteskive for idioter og drittunger. Jeg har ikke styrke til det, så da gjør jeg meg selv en tjeneste ved å holde meg unna til jeg føler meg sterk nok. Stor klem fra meg! ♥

 

                                                     




Da jeg var på Skåne-turen så var vi også innom Varberg festning. En festning som ble anlagt i 1280-årene og nedlagt i 1830, med andre ord: gammelt bygg fra middelalderen! Som nå er museum, med blant annet restaurant/cafè, vandrerhjem osv. Vil du vite mer så får du google det. Jeg syns det var utrolig fint der og jeg føler meg så voksen som faktisk begynner å like slike besøk. Spennende og interessant. Det var sykt fint vær også, så det kunne ikke blitt bedre. 































Utafor festningen så var det en utrolig fin strand også, finkornet hvit strand med lekeplass og alt. Idyll!!




                                             




For en liten stund tilbake så var jeg og Qiana med Qimbo og hans "foreldre" til Anne (oppdretter). Det er alltid koselig å være på besøk hos Anne! Man blir tatt godt i mot og får råd om det man lurer på. Denne gangen gikk klokka så fort at jeg rakk ikke ta så mange bilder før det var tid for hjemreise igjen. Vi satt og snakket, samt spiste pizza med godt drikke. Vi prøvde også å få til noen fine bilder der Qimbo og Qiana sto pent. De fikk også erfare hvordan det er å være i en hundegård uten oss "foreldre" til stede. Veldig god miljøtrening! Viktig å ikke være altfor knytta til 'a mor. Qiana klarte seg utrolig bra og bjeffet lite. Var også en liten jack r terrier der som var i rumpa på hu hele tida, så da fikk hu lære seg og si ifra også. Noe hu også gjorde! Flinke jenta til mamma'n sin!  Så alt i alt, en utrolig fin og lærerik dag for firbeinte og tobeinte. Anne har ofte kull, og det var fire søte små valper der denne gangen. Og nå den 6.juni ble det født to til! Alltid noe på gang hos/på Bittebit's kennel! 

Noen bilder av R-kullet!  1mnd gamle! 












Qiana og Qimbo: 







Angrer ikke et sekund på at jeg valgte Eurasier og Bittebit's! ♥ 

                       

                                           




Heii! Nå kan jeg jo prøve å være morsom, prøve å få dere til å tro at jeg har fikset på rynkene mine (som jeg faktisk ikke har enda)....men nei, jeg sparer dere for det. Best og være ærlig. På torsdag så var jeg hos Tine i Sandvika (spesialist på hodepinesykdommer) og satt botox i migrenenervene. Botox skal nemlig være veldig effektivt på hodepine og migrene med tanke på at det lammer nervene og muskulaturen. Jeg fikk satt det i panna, kjeven, tinningen og nakken, ca 10-13 stikk (husker ikke eksakt). Dette kan ha god effekt i opptil tre mnd av gangen om man er heldig! 



Som dere ser så er det ingen stor forskjell på utseende etter en slik behandling, noe jeg faktisk er glad for. Jeg hadde ikke likt å ha et botoxtryne allerede som 23-åring, hadde forsåvidt ikke likt det om jeg var 50 engang. Heldigvis er det liten dose i hvert stikk, så dette kan jeg fortsette med så lenge jeg "vil", om det funker. Selve giftstoffet (som botox er) har forlatt kroppen min allerede, men det som er så bra er at virkningen av det sitter igjen og jeg må si det lover godt. Jeg har trent to ganger, vært på jobb, gjort en del husarbeid, gått turer med Qiana, vært på venninnebesøk, hatt besøk og vært oppe til langt på natt....UTEN å våkne opp med migreneanfall, få det under trening eller få det i løpet av dagen. Jeg kjenner at kropp og hode er sliten idag, men det skal det få lov til og i kveld skal jeg ta det med ro. Selv om jeg føler meg awesome så må jeg spare på kruttet, vil ikke risikere å overbelaste meg selv. Det er så deilig å føle at man lever igjen, vært så og si en zombie de siste to mnd. Jeg har fått igjen livsgleden og det kan ikke beskrives...

Den 28.aug skal jeg ta påfyll og da tenkte jeg og filme seansen (som tar under ett min)...om du vil jeg skal legge den ut på bloggen, så legg igjen en kommentar. Dette er så spennende og jeg er så glad for at jeg har fått denne muligheten! Det har gitt meg så mye håp og jeg har trua! Dette skal være min redning til et bedre liv! Det bare MÅ! 

                                                       




Forrett: Kremet aspargessuppe med baconkrutonger, smørstekt kamskjell og crispy spekeskinke.






Hovedrett: Steinbit med sautée på aspargesbønner, asparges, fennikel & beurre blanc med sort lodderogn & potetmos og polkabeter. 





Man blir tydeligvis litt skadet (i positiv forstand) når man jobber i restaurant. Omtrent hver søndag lager Andreas restaurantverdig mat til oss og det pleier å være så godt, ikke noe unntak dette heller. Det var kjempegodt! Nesten så jeg melder han på Masterchef i år! Han er i allefall min masterchef ♥ 

Om du vil ha oppskrift så legg igjen en kommentar så skal jeg fikse det i et senere innlegg. Håper alle har det fint og får en fin uke! Jeg har i hvertfall spist utrolig god mat i det siste og prøvd å kost meg, selv med en del anfall og annet styr. Men sånn er nå livet. Motgang gjør oss sterkere og man må tenke positivt, selv om det er vanskelig til tider.

                                       




Heii! Vi tok turen til Kullaberg Naturreservat igår og det var utrolig fint! Vi i Norden har jo sykt fin natur og den slutter aldri å overraske meg. Jeg elsker naturen og det at dette er et reservat var en opplevelse, bare det i seg selv. Er så godt å se at slike steder blir godt tatt vare på! Vil du lese mer, se HER















Nærmeste by, Mölle, var også utrolig fin. Mange koselig hus og jeg fikk en følelse av Hellas. Fikk dessverre ikke tatt noen bilder derfra, men verdt å ta turen innom..selv om det er ganske øde og langt ute på kysten for seg selv. Jeg har i hvertfall lyst til å dra tilbake dit! Nå er jeg på vei hjem (til Gøteborg) fra disse 3 fantastiske dagene i Skåne og kunne ikke vært mer fornøyd. Storkost meg og opplevd mer enn jeg hadde trodd!

Stor klem! ♥ 

                                          














Trenger jeg egentlig skrive noe? Disse bildene forteller det meste. Utrolig idyllisk og "mysigt" for å bruke et svensk ord. Vi er da på Margretetorp Gästgifvaregård i Skåne, om du vil se/lese mer så kan du se HER. Grunnen til at jeg er her er fordi jeg og Andreas ble invitert til å feire Andreas sin pappa's 50-årsdag her. Føler meg så heldig og føler også på meg at dette ikke er siste gangen jeg er her. 























Så ja, som dere kan se: Jeg koser meg! 30 grader i sola, god mat og drikke og godt selskap. Vi har vært på et par bilturer og en "fjelltur" i et naturreservat faktisk (legger ut bilder i morgen). Vi har kost oss med Kubb og Hage-Yatzy også, noe som er gøy for hele familien. Ønske jeg kunne være her i hvertfall èn uke til, hihi. Men er hjem til Gøteborg i morgen, så får vi se hva vi finner på når vi kommer dit. Kanskje Liseberg? :-)

Håper dere har det bra, så blogges vi senere ♥♥♥♥

                                                             




Ja, i hele dag så har ansiktet mitt vært ute på vg sin forside. Med en fin tittel "Lotte (23) håper å bli ung ufør"...



Nå har underkant av 170 000 sett episoden (HER) jeg er med i og det er ganske skremmende. Mange som ser på NAV som et ømtålig tema og mange som har en mening om akkurat "naving". Jeg føler at Rakett har klippet mine opptak helt feil og jeg er faktisk ikke så fornøyd med det som jeg burde. De har tatt med bruddstykker av samme tema, som til slutt blir meningsløst i mine øyne fordi de har klippet bort den biten der jeg forklarer hvorfor ting er som de er. Jeg fremstår ikke slik jeg ville og jeg føler dette har vært litt bortkastet tid, hvis vi ser bort fra at jeg faktisk fikk møte Tine (spesialisten). 

Hadde jeg valgt selv så hadde jeg aldri villet lagt så mye vekt på "ung ufør" som det nå har blitt gjort. Eneste grunnen til at jeg vurderte det er det økonomiske. Enkelt og greit. Jeg vil veldig gjerne kjøpe hus, men det kan jeg ikke med de pengene jeg får idag fordi de er ikke en trygghet for banken. Og det at det kan tolkes som at jeg "aldri" vil jobbe igjen er bullshit. Selvfølgelig vil jeg jobbe, selvfølgelig vil jeg ikke sitte hjemme og i tillegg være naver. Ingen vil det! Jeg jobber faktisk også, noe som ikke kommer fram i episoden. For å få arbeidsavklaringspenger på nav må du også ha en aktivitetsplan der man samarbeider om hva man gjør 6-8mnd før man møtes igjen. I min står det blant annet at jeg skal jobbe som støttekontakt, trene, ta meg av plikter i hjemmet samt dyr, aktivt gå inn for å få en god døgnrytme, gå til fastlege og spesialist jevnlig, ta ulike medisiner og gå fast til en psykomotorisk fysioterapeut. Om jeg ikke gjør det, så får jeg ikke økonomisk hjelp fra nav. Så selv om det det virker som jeg ikke gjør en dritt for pengene jeg får, så gjør jeg faktisk det. Jeg pusher meg dag ut og dag inn for å få endene til å møtes. Nav krever jævla mye av deg, og hvis jeg kunne velge hadde jeg f**n meg ikke vært innafor navdøra. Dessverre så har det blitt sånn, da jeg fort kan ha perioder med 72t migreneanfall og 24t hangover....Ingen vil ansette meg, siden jeg ikke kan komme med noen garanti for at jeg kommer på jobb hver dag. Så for at jeg skal få "føle" meg som et voksent menneske så må jeg få økonomisk hjelp fra nav, slik at jeg har råd til å bo for meg selv og er selvstendig.

Har dere noen spørsmål, fyr løs!

                                     




Da er episoden med meg ute på VGTV, som du kan se HER eller under. 



Så da er det ingen vei tilbake...Skummelt og spennende på samme tid! Idag har endelig sola kommet tilbake, så jeg skal nyte dagen ute med de fantastiske fire skapningene mine (Andreas, Qiana, Lurvis og Lucy)...spise god mat og slappe av rett og slett. Stor klem!

                                                   




Første episode kom ut på lørdag, og det har blitt en del kommentarer rundt den serien allerede. Nesten bare negativt, med tanke på at episoden hadde kategorien "YOLO". Mange som syns det ble for overfladisk og begynte å lure på hva denne serien egentlig går ut på. Kort forklart så går det ut på hvordan unge i verdens rikeste land har det på både godt og vondt. De to guttene som var med i første episode viste fram at de har et godt liv uten så veldig store og mange bekymringer. De satser på det de virkelig vil drive med selv om det kan virke egoistisk for mange av oss.

Grunnen til at jeg skriver om dette er fordi jeg er et av Oljebarna. Jeg er under kategorien "NAV" og skal fortelle om meg, nav og min sykdomshistorie. Jeg vet enda ikke hvordan det ble og hvordan de har klippa og lima det, men det blir spennende å se. For uansett om dette skal være en "ærlig" serie, så er det tv og vi som er med har faktisk ikke så mye vi skulle sagt når det kommer til det endelig "produktet". Så til dere som kjenner meg og til dere som ikke gjør det, ta dette litt med en klype salt. Vi deltagerne har blitt filmet masse og fått til en del materiale (Sikkert seksti min som kunne ha blitt brukt) og får ca 8,5 min hver. Det sier litt! Vi får masse spørsmål og utdyper de så godt vi kan, men de tar sikkert med det som kommer til å skape mest diskusjoner og kommentarer. Det er jo TV. Og til mitt forsvar vil jeg bare si at jeg pusha meg til å bli intervjua og filma, jeg var aldri i god nok form og følte det gikk elendig, noe som igjen kan ha ført til at jeg har tatt litt lett på dette og når jeg hadde mest vondt så ble jeg regissert slik at jeg klarte å si noe "vettugt". Men det som handler om meg, familie, dyr og sykdom..det er sant og kommer fra levra. Det med nav, det har jeg lagt i glemmeboka....man blir så sykt stressa med kameraet opp i trynet og man har ikke jo hele dagen på seg heller. Man er med produksjonen ca 1-2 timer hver gang man møtes, og da går alt i stå. Man skal i gjennom mye på kort tid, noe jeg faktisk sier i traileren også.



Så for all del, døm meg, døm de andre Oljebarna...men husk. Vi er mennesker og vi kan feile og mye bra og fint vi sier blir faktisk klippet bort. Dette blir spennende og jeg grugleder meg til tilbakemeldingene etter nav-episoden er kommet ut. Hva syns du om denne serien? 

                               




Idag besto Avanya eksamen i gym og det måtte feires med grilling, godt drikke og masse kos og prat i sola! Jeg har virkelig nytt denne dagen og kommer til å leve på den i mange dager framover. Jeg får ikke sagt det nok; Men jeg er så heldig som har ei så fantastisk jente i livet mitt! ♥ Tusen takk, Avanya, for at du er den du er! Du har vært en utrolig god støtte for meg denne måneden med bivirkninger og anna dritt og jeg setter så stor pris på det! Det at du har vært der for meg har hjulpet meg veldig mye. Og denne jentedagen, den skal vi ta igjen, for det var så kos!













I morgen så skal jeg på klatring, på torsdag er det fri og på fredag skal jeg tilbake til Sandvika og spesialisten. Blir spennende! Så ikke så mange planer, men nok til at jeg holder meg gående. Håper alle har hatt en utrolig fin påske og koser seg i sola som forhåpentligvis har kommet for å bli! Nå skal jeg ut på kveldstur med Qiana siden det er så god temperatur, 14 grader! Stor klem! 

                                               




Nå har jeg vært borte en god stund igjen og det skyldes bivirkninger. Begynte på nye forebyggende medisiner mot kronisk migrene for to uker siden og det er temmelig tøft for kroppen. Jeg har vært borti mange medisiner opp i gjennom tida, men så sterke bivirkninger som dette har jeg aldri opplevd. Jeg føler at jeg er på randen av et sammenbrudd hele tida, jeg vil skrike, slå, grine....ja, jeg fungerer ikke så godt med andre ord.

Jeg er irritabel og hisser meg opp over den minste ting..sånn som at Qiana uheldigvis biter meg istedet for leka si under lek kan få meg til å gråte (selv om det ikke gjør vondt), eller sånn som at Andreas uheldigvis heller cola utover bordet.....Jeg føler jeg ikke har kontroll over meg selv. Jeg har ikke matlyst heller, har ikke koordinasjon og er helt fjern og glemsk. Men jeg biter tenna sammen og skal klare de siste to ukene som er igjen også. Skal til spesialisten igjen da for å se om disse medisinene er noe for meg og i samråd med hu bestemme hva vi gjør videre. Det viktigste er jo at jeg faktisk ikke har hatt noe særlig harde anfall eller selvmordstanker. De har jo holdt seg unna, og det er det jeg må fokusere på. Så, ja. Da var dere oppdaterte på den fronten. Det går bra, men jeg må krige meg gjennom hverdagen. Jeg har funnet ut at om jeg holder meg opptatt så glemmer jeg disse følelsene, kroppen min rekker liksom ikke å reagere like sterkt (y) Derfor jobber jeg med oppussing, går turer, er med venner&familie...ja, prøver og være mest mulig aktiv. Men over til overskriften...Qiana har blitt så stor nå...veier vel i underkant av 10kg nå og er snart 16 uker. Tida flyr i godt lag, heter det.








Go' jenta mi! ♥ Jeg syns hu bare blir penere og penere! 

Har en siste oppdatering til dere: Nå er det ikke lenge til dere kan se meg på VGTV, i serien "Oljebarna"....Så det blir spennende! Jeg veit i hvertfall om ei som gruer seg. Haha! Jeg kommer tilbake til det når det nærmer seg, er rundt den 27-29 april. Husker ikke helt datoen eksakt. Håper dere alle har en fin dag og koser seg på jobb, med familie, i sola eller hvor enn dere er. God påske! :-) 


                                                




Idag er Lurvisen 1 år! Hipp hipp hurra... ♥♥♥






                                             








                                                            




Har du migrene eller kjenner noen som har, les her!

Sist fredag så var jeg i hovedstaden for siste opptak til den serien jeg skal være med på og da var vi innom Sandvika Nevrosenter. Den episoden jeg skal være med i handler nemlig en del om sykdommen min, kronisk migrene. Jeg blir veldig rørt og begynner nesten å grine hver gang jeg prater om dette her fordi det er så stort for meg. Spesialisten vi var i kontakt med som var villig til å være med på opptak, var også villig til å hjelpe meg videre med sykdommen. Etter hu hadde hørt historien min så syns hu det virkelig var på tide at jeg fikk ordentlig hjelp i og med at jeg har hatt plager i ca seksten år av livet mitt. På opptaket kommer dere nok til å se ei jente som ikke kan gjøre noe annet enn å nikke og nesten måpe. Jeg har aldri møtt noen som har en så klar plan på hva jeg skal gjøre og hvilke medisiner som jeg er nødt til å prøve. Jeg har endelig kommet til noen som KAN sykdommen og som faktisk også vet hvordan de virker inn på kroppen, for denne spesialisten har migrene selv. Denne dama brenner for "faget" og jeg er så takknemlig for at hu ville være med på dette og ikke minst møte meg. 

Så som dere skjønner så er jeg veldig glad, men samtidig så har jeg nå begynt et liv med forebyggende medisiner igjen og andre smertestillende enn jeg er vant til, derfor kommer jeg nok til å ha en periode framover der jeg kjenner på bivirkninger og kanskje ikke har det så lett. Men det er så verdt det! Jeg har nå en strukturert plan å gå etter. Jeg skal bruke Topimax til forebyggende og Imigransprøyte, Relpax og Maxalt til smertestillende. Nå er det slutt på ParacetDuo og PanodilZapp. Jeg hadde nemlig gitt opp å prøve flere migrenemedisiner fordi ingenting funket lenger av det jeg hadde prøvd. Har brukt Selo-Zok og Inderal som forebyggende tidligere, men syns ikke de hadde noen stor effekt. Maxalt brukte jeg også en del før, men virkningen er minimal etter en stund. Det jeg ser på som mest utfordrende og nytt nå er injeksjonen. Jeg er ikke redd for sprøyter, men syns det er litt ekkelt å ta det på seg selv. Spesielt fordi jeg skal ta den i "magefettet". Har ikke hatt et ordentlig vondt anfall enda, men ser på en måte fram til det for da skal jeg få prøvd denne medisinen også. Den skal tydeligvis virke på ca 10 minutter og det er jo helt fantastisk om det kan fjerne anfallet mitt på så kort tid. Spesialisten, som forøvrig heter Tine Poole, har god virkning av denne medisinen og derfor anbefalte hu den varmt. 



Tine har også skrevet en bok om migrene, fordi hu syns altfor få leger, pårørende og til og med de som har sykdommen vet hva det innebærer og hvilke behandlingsmetoder som finnes. Den boka fikk jeg også! Koster 299,-. All fritid jeg har hatt etter besøket har jeg brukt på og lest i den....og jeg er helt målløs. Det virker som jeg har skrevet boka selv. I boka har hu tatt med historier fra tidligere pasienter hu har hatt, samt historier fra eget liv, behandlinger og metoder. Jeg som har migrene sitter bare og nikker, ler, blir oppgitt, lei meg osv fordi jeg kjenner meg så igjen. Hu setter ord på hva jeg føler og hvordan jeg har det. Jeg har aldri opplevd at noen vet det på en prikk....Så den boka anbefaler jeg til dere som har sykdommen og til dere som vil vite mer om migrene. Det er faktisk noe jeg skal spørre mine nærmeste om de vil lese for min og deres del så vår relasjon kan bli bedre. For er det noe som er vanskelig for meg så er det å få forståelse, men etter å ha lest i denne boka så har man mer enn nok informasjon om at jeg ikke tuller og at jeg faktisk har en unnskyldning for væremåte til tider.

Ikke nok med at hu ordnet medisiner og bok (signert tom)...men hu ville også møte meg igjen. Så jeg fikk en hodepinekalender der jeg nå skal skrive inn hvordan jeg generelt fungerer og hvordan medisinene fungerer og så skal jeg dit igjen i slutten av mnd. Så skal vi fortsette samarbeidet videre. Og dette alt gratis! Hu var også inne på tanken om å søke om hjelp slik at jeg får dekket utgifter til botoxbehandlinger, noe som skal ha veldig god effekt siden man "ødelegger" nervene.



Etter å ha vært hos Tine så ser jeg faktisk veldig lyst på livet. Jeg har faktisk streifet tanken om å ikke bli ufør....helt urealistisk tanke for meg, men kanskje det kan bli noe av meg? Kanskje jeg kan få et "normalt" liv med riktig medisiner og et samarbeid med Tine? Hvem vet....Jeg er i hvertfall 100% dedikert til dette opplegget og prioriterer dette i aller høyeste grad. Kan jeg bli bedre, så skal jeg bli bedre! Ingen tvil. 

Jeg har brukt de nye medisinene i to dager nå og det føles allerede veldig tungt. Jeg er svimmel, har lite matlyst, føler meg motløs og det prikker litt i hender og armer. Vanlig bivirkninger. Jeg griner for ingenting og føler jeg har så mye ansvar at det svømmer over, men orker ikke gjøre noe med det. Jeg gjør alt i livet mitt om til negativt og om ikke det er nok så har jeg fått mensen i tillegg. Så denne uka kommer til og bli helt jævlig, og jeg vet ikke om jeg burde stole på meg selv alene uten "barnevakt". Jeg har liksom så mye temperament i meg og tåler ingenting. Syns litt synd på dyra som må leve sammen med meg de kommende dagene. Får bare ta meg sammen, som vanlig. Ønsk meg lykke til! ♥♥  

Har du migrene, eller kjenner noen som har?....Oppsøk; Tine Poole! 
              

                                                       




Var det noen som var helt på jordet idag, så var det to Eurasiere. Qiana fikk møte igjen broren sin (Qimbo) idag og det gikk over all forventning. Så snille med hverandre og leker kjempefint sammen!





























Tusen takk for en koselig dag Benedicte, Per Espen og Qimbo! Jeg og Qiana er veldig takknemlig og glad for at vi kan finne på slike ting sammen! ♥ 

                                              




Lille meg, med kronisk sykdom og manglende sosiale antenner, skal bli kjendis. Hvordan skal dette gå?

Neida, kjendis er litt å ta i. Men om ikke så veldig lenge så kan dere se resultatet av de timene jeg har vært foran kamera for et tv-team. Jeg skjelver bare jeg tenker på at jeg skal bli offentliggjort på den måten, men da jeg ble spurt om å være med så virket det interessant og jeg ville ta utfordringen. Jeg har jo vært innenfor denne produksjonen siden slutten av august i fjor, så jeg gleder meg faktisk til å bli helt ferdig så jeg slipper å tenke på det noe mer. Jeg har mine siste opptak i hovedstaden i morgen, så jeg grugleder meg veldig nå. Er ikke sikkert jeg får sove i natt......jeg er dessverre ingen linselus. Eier ikke kontroll foran kamera, er ikke komfortabel og hvertfall ikke "når jeg må gjøre meg til". Så ja, om du er nysgjerrig så får du bare sjekke bloggen min framover for oppdateringer. 

Og bare sånn for informasjonens skyld...jeg meldte meg faktisk ikke på det her selv. Produksjonen fant meg via bloggen. De gjorde research og søkte på det dem var ute etter og på google kom et av mine innlegg opp. De syns det jeg skrev om virket interessant og relevant så de kontaktet meg og spurte like så greit om jeg ville være med, i hvertfall om de kunne komme på et intervju. Jeg sa ja, og sånn begynte den ballen å rulle. Poenget jeg skal fram til er at uansett hvor høye lesertall du har så er det hvertfall noen som setter pris på det du skriver og noen det betyr en del for. Jeg har ikke vært ute etter å bli kjent eller komme på topplista overhodet. Jeg har jo egentlig bare blogga for min egen del, og jeg blir tatt ut til noe sånt. Det var vel egentlig den største grunnen til at jeg sa ja også, fordi de fant meg. De så at jeg var interessant. Det er jo et stort kompliment i seg selv og noe jeg følte jeg måtte gå for.  Har du fått noen uforutsette hendelser/goder ved at du blogger? 

Dagen idag har blitt brukt på å lade opp og ordne meg til morgendagen. Det er ikke lett å grue seg til noe sånt når jeg vet at det er mange som skal se det snart. Jeg er jo heller ikke fornøyd med meg selv utseendemessig og tusen tanker flyr i hodet på meg om at dette ikke blir bra. Men jeg får bare være positiv og tenke på hvorfor jeg er med. Det er jo som sagt over, fordi jeg ser på det som et stort kompliment...men også fordi på disse opptakene så får jeg vist en side av meg som trenger og bli sett. Det er en side av meg som ikke så veldig mange forstår. 



Fint å ha litt selvironi...haha! Ansiktmaske, farging av øyenbryn og turban! Vakker ♥ 

Kommer du til å se på dette tror du? Virker det interessant? Nå må jeg gå å finne senga. Blir en laaang dag i morgen. Stor klem!

                                                    





Qiana kan det å sjarmere meg i senk... ♥ Hu er 13 uker på fredag. Tida går fort...

Jeg har vært borte en stund nå av private årsaker. Jeg trengte en pause. Jeg har noen nyheter å dele med dere, så tenkte jeg skulle blogge om det i morgen. Håper dere har det bra! 

                                          


















Trenger jeg si noe? Disse to ble veldig gode venner etter to døgn sammen! Om du skulle lure så er den mørke en Eurasier-valp ved navn Qiana og den hvite er blanding av Japansk spisshund og Volpino Italiano (de er to veldig like raser) ved navn Luna. Rasetypisk er Luna mest lik en volpino. Håper du har hatt en like fantastisk fin helg som meg og en like fin mandag!  

                                         




I helga har vi besøk av Marie og Luna! Vi har allerede kost oss med Peppes-pizza, sjokoladekake med mer. Qiana og Luna har også blitt vant til hverandre og leker som bare det. Gleder meg til de neste dagene! 
















Ligger "under" bordet... :-)



Ble en del bilder, men sånn blir det når det er så mye fint å ta bilde av! ♥ Håper dere har hatt en awesome fredag og har en fin lørdag i vente! Nå skal vi legge oss etter en utrolig koselig dag sammen. 

                                              




Etter tre timer med klatring så var det utrolig godt å komme hjem, lage mat og slenge seg på sofaen...Jeg er helt utslitt, så nå er det bare meg, dyra, tvn og sofaen resten av kvelden. 











Håper du har det bra og har hatt en fin dag! Jeg har vært litt fraværende og ikke skrevet så veldig gode innlegg de siste dagene, men det kommer av at jeg er sliten. Jeg har også mange gjøremål og tiden strekker ikke til. Jeg ble også veldig oppgitt etter det psykologbesøket...så ja. Mye å tenke på og mye å gjøre. Stor klem fra meg! 
                                                 




Hei, kjære lesere! ♥ Idag har vi spist frokosten ute i fint vær! Sola varmet skikkelig! Spiste appelsin og jeg fikk en følelse av at det var påske. Sola gir meg en skikkelig boost og nå er jeg klar for å ta fatt på resten av dagen. Om ikke så lenge venter litt husarbeid og klatrekurs! Etter at dette fine været kom så har jeg fått så mye mer energi så jeg krysser fingrene for at dette kommer til å vare! 











Nå er det overskyet og litt trist igjen, så veldig glad for at jeg "ble vekket" av sola og kom meg ut. Må virkelig bli flinkere til å ta vare på morgentimene. Blir du påvirket av været?

                                                             




Store deler av oppveksten og veien til å bli voksen handler mye om hvordan vi vil leve livet vårt, hva vi skal oppnå og hva andre mener om det. Ja, andre. Vi kommer ikke unna strofa "Skaff deg et liv". Det er en setning som de fleste ungdommer, men også mange av de voksne bruker. Blitt en skjellsetning for å få fram poenget at vedkommende ikke har et liv i deres øyne. Hva vet vi egentlig om det? Hva får oss til å mene noe sånt? Selv om noen ikke har 8-15 jobb, er med på en idrett, har barn eller hus....eller forsåvidt hele sulamitten..så betyr ikke det at de ikke har et liv. Om noen interesserer seg for gaming, så la de spille. Er det noen som er kronisk syke, så la de være det. Ikke prøvd og forandre på de ved å si "Skaff deg et liv". Man rakker ned på den måten de lever på. Støtt de istedet, og evt kom med noe konstruktivt om du virkelig må si noe. 

Grunnen til at jeg tar opp dette temaet er fordi jeg ble rakket ned på igår. Og av ikke hvem som helst...faktisk av psykologen jeg skulle til. Jeg bestemte meg for å prøve psykolog igjen i samråd med ei venninne som mente jeg trengte det. Jeg dro dit med åpne armer og åpent sinn, klar for å ta imot hjelp og støtte...så ender jeg opp mer lei meg enn før jeg kom dit. Jeg har faktisk ikke vært borti verre mann enn han når det kommer til de jeg har vært hos yrkesfaglig. Han er psykologen fra helvete, mildt sagt. Etter jeg hadde forklart hvorfor jeg var der og hva som er problemene mine så begynte han å rakke ned på meg. Han påsto at jeg ikke har kronisk migrene, men at jeg har sosial angst (som jeg visstnok har klart å utvikle i en alder av tre år). I tillegg så rakket han ned på foreldrene mine og sa at siden dem har slitt med sykdom så har jeg sikkert imitert dem fra jeg var liten, så jeg går rundt og "later" som jeg er syk fordi jeg ikke vet bedre. Broren min fikk også gjennomgå. Han satt og lo da jeg fortalte han at han er hjemmeværende og ikke klarer skole pga kronisk sykdom. Og ikke nok med det, han sa at om han hadde levd mitt liv så hadde han tatt livet sitt. Han sa det var på tide å ta seg sammen og skaffe meg et liv, for slik jeg levde var rett og slett ikke akseptabelt. Han sa han ble motløs og lei seg, overveldet. Og han lo av meg når jeg sa at jeg ikke hadde energi eller helse til å både få meg utdannelse og få meg barn. Dette er mine refleksjoner om mitt liv og han sitter og ler!! Jeg hadde bare lyst til å ta pengene mine som jeg la på bordet og gå ut døra. Han var en bedreviter uten like og hadde allerede bestemt at jeg ikke var syk før jeg kom dit. Han sa også "hva kan jeg hjelpe deg med?" etter jeg hadde fortalt alt om meg selv og hva jeg syns er tungt og leit. Går man virkelig til psykolog om man vet hvordan man skal bli bedre selv? Som dere skjønner; aldri mer psykolog! Jeg vil faktisk ikke kaste bort pengene mine noe mer. Denne timen som bare ga meg dritt og ingen respekt overhodet kostet meg 315,-! 

Så pga det så ble gårsdagen min ødelagt. Jeg ble helt utmatta og jeg følte både sinne og tristhet inni meg. Jeg sa til alle at jeg ikke brydde meg, men selvfølgelig gjorde jeg det. Å høre at livet mitt suger og at ingen burde leve slikt, sårer meg. Jeg vet jo at livet mitt ikke er optimalt. Men jeg har det viktigste og det er kjærligheten. Klisjè å si det, men det er jo sant. Jeg har familien min, dyra mine, kjæresten min og venna mine. Mange jeg er glad i og selv om jeg ikke har en karriere eller ordentlig jobb så er faktisk ikke det det livet handler om. Hvertfall ikke for meg. Jeg hadde ikke sagt nei til utdannelse(jeg har jo prøvd et par ganger), men om jeg må velge så prioriterer jeg faktisk familie og barn. Jeg er ikke født som et karrieremenneske og jeg kommer aldri til å bli det. Og enda en ting; man kan ikke leve uten kjærlighet. Penger og karriere er ingenting uten det.



Så som dere kanskje skjønner. Den strofa er ekkel å få i trynet om man sliter. Så uansett om du tuller eller ikke mener noe vondt, ikke si det. Det gjør bare vondt verre. Det har blitt en så vanlig ting å si at det kommer helt naturlig for mange av oss og det er ikke greit. Hva tenker du om dette? Stor klem fra meg!

                                      









H&M 149,-

Har ønska meg disse (se HER) i evig tid så når jeg så disse på H&M så måtte jeg slå til. Hva syns du? 

                                                 




Igår dro jeg på besøk til verdens beste Avanya...var så lenge siden sist og det var utrolig godt å se hu igjen! Jeg tok med meg Qiana også! Vi koste oss som plommen i egget, hihi. Jeg fikk servert nydelig ribbe, med ris og som tam (google it, om du lurer). Veldig godt, men litt for sterkt for meg. Jeg er jo fra Norge og sterk mat er jo ikke akkurat tradisjon her så jeg er enda litt pyse når det kommer til chili og slikt. Men ingen skal si at jeg ikke prøver, for jeg syns asiatisk mat er fascinerende og det meste er jo også veldig godt. Takk for middagen, Avanya! Flink kokk du ♥ Fikk ikke bare smake som tam, men også Dr.Pepper. Hahah, må le. Jeg trodde det smakte noe helt annet og ble utrolig skuffa. Det smakte jo æssj.....



Vi spilte også Gutiar Hero, spiste fluff og kokosnøttsjokolade! Drakk pepsi twist og mountain dew....som Avanya sa; dette blir som vinsmaking, men uten vin! Haha. Koselig var det i allefall og jeg var der i maange timer. Jeg, Qiana, Avanya og Misa regjerte HagaMansion igår i allefall. Simen ble litt nedprioritert. Men er det kvinnedag så er det kvinnedag! Jeg har egentlig ikke noe mer å si og avslutter dette innlegget med at jeg hadde en fantastisk fin lørdag sammen med jentene mine og deler noen bilder..


Klar til å draaa ♥ 









Jeg er såå ubeskrivelig glad i deg, Avanya! ♥ Hvordan var din lørdag og feiret du kvinnedagen på noen måte? 

                                           




Er det noe jeg har satt mer og mer pris på jo eldre jeg blir så er det nettopp selvinnsikt. Det at mine nærmeste har det og selvfølgelig at jeg selv har det. Møter jeg en person som ikke kan være selvkritisk, som snakker dritt om sine positive sider og faktisk ikke kjenner seg selv så bygger det seg en stor mur mellom oss med engang. Jeg takler det dårlig om folk i min krets ikke kan innrømme feil blant annet. Det å være ærlig mot seg selv og mot andre er en av de viktigste egenskapene et menneske har etter min mening. Selvinnsikt...tenk litt på ordet. Hva tenker du på når du hører/leser det? 

Selvinnsikt er evnen til å ha adgang til sin egen indre bane med følelser, verdier og intuisjon. Det å ha innsikt i seg selv og kjenne seg selv er en meget viktig egenskap, men den krever at det settes av tid til egenrefleksjon og tid til seg selv. Dette er som sagt noe som er veldig viktig for meg og noe det burde ha vært mer fokus på både i familier og på skoler. Etter alt jeg har vært i gjennom så kjenner jeg meg ganske godt, jeg vet hva jeg liker og ikke liker, hvordan jeg takler forskjellig situasjoner og aller best; jeg vet hva jeg burde forvente av meg selv. Jeg sier ikke at jeg alltid vet hvor jeg har meg selv og at jeg aldri blir skuffa over ting jeg gjør, for det er jo klart at jeg blir. Men jeg har lært meg evnen til å si unnskyld om jeg har gått over streken(før vedkommende forteller meg det), evnen til å se at jeg tar feil i ulike situasjoner, evnen til å skryte litt av meg selv (skjer ikke ofte nok, men det skjer), evnen til å se meg selv fra utsiden. Jeg er langt fra utlært når det kommer til meg selv for det blir man jo aldri, men jeg er på god vei til å få en veldig god framtid når det kommer til hva jeg er ute etter og hvordan jeg vil være som menneske. Jeg kan kontrollere meg på et høyere nivå og ha en bedre forståelse for hvorfor jeg gjør som jeg gjør. 


Et eksempel; Jeg blir irritert over noe kjæresten min gjør...jeg kan utagere og skrike fordi jeg kanskje blir skuffa over det han har gjort. Han er stille fordi han skjønner virkelig ikke hva det er jeg blir sur for. Hva er viktig at jeg gjør i denne situasjonen? Jo, jeg bruker ett par minutt på å tenke over hva som akkurat har skjedd uten å begynne og krangle. Kanskje dette bare er min feil? Kanskje kjæresten min ikke har gjort noe galt i det hele tatt og jeg skriker på han uten å ha en gyldig grunn?  Dette er noe jeg har blitt flinkere på i det siste. Jeg har hatt en stor og lang runde med meg selv der jeg syns jeg ble for kritisk til alt Andreas gjorde. Jeg har vært utrolig pirkete og lagt for mye vekt på hva som ikke blir gjort, istedet for å fokusere på hva vi faktisk har gjort. Jeg fant fort ut etter og ha reflektert over slike tidligere hendelser at jeg skrek på han fordi det var lettere å ha noen å skylde på. Det som egentlig har foregått er at jeg har vært skuffa over meg selv for at JEG ikke har klart å ta oppvasken eller fått hengt opp klær pga sykdom. Hadde jeg bare visst der og da at det er slik jeg uttrykker meg så hadde flere krangler vært unngått. Jeg har aldri sett på meg som en som klager og kjefter uten grunn. Men jo, det har jeg jo faktisk gjort. Andreas har ikke fortjent å få slike skyllebøtter fordi han gjør faktisk mer enn mange menn jeg kjenner og det burde jeg heller rost han opp i skyene for. Så det å finne ut slikt om seg selv er gull verdt, hvertfall om du åpner hjertet for deg selv og godtar at du gjør og har gjort mange feil. Jeg feiler, jeg er ikke perfekt. Jeg er utrolig takknemlig for at Andreas er så rolig, avventende og prøver å vise forståelse. Vi har blitt veldig flinke til å la hverandre se oss selv før vi dømmer hverandre og det er viktig i et forhold. Det er viktig at du eller partneren din ikke glefser tilbake og går rett i strupen i alle krangler, for på den måten får begge tid og ro på seg til å reflektere og drøfte situasjonen sammen. 


Dette er noe jeg aldri hadde tatt tak i om jeg ikke hadde brukt tid til egenrefleksjon. Så om dere noen gang føler at dere er sinte på ei venninne f.eks pga en ting hu gjør som du ikke er enig i og det gjentar seg opptil flere ganger så er det på tide å reflektere over hvorfor du gjør som du gjør. For som dere har skjønt så er det ikke alltid det er venninna eller kjærestens feil. Dette kan redde et vennskap, samboerskap, en familierelasjon, til og med et ekteskap. Jeg er ikke ute etter å være en bedreviter, leke partnerterapeut eller hobbypsykolog. Men dette er noe som har utvikla meg til å bli en mye bedre versjon av meg selv og som jeg har vokst utrolig mye på. Alle vil beholde sin store kjærlighet, sine beste venner og ha et godt forhold til familien sin og egenrefleksjon og det å ha god selvinnsikt kan hjelpe oss nettopp med dette. Man blir mindre kritisk til andre, man setter mer pris på dem og man unngår unødvendig mange krangler. Så lær deg å kjenne, innrøm for deg selv at du ikke er perfekt, bruk god tid på deg selv og dine følelser. Tenk over hvilken person du vil være før du både skylder på andre og blir utrolig lei deg og skuffa over situasjoner du mener andre har satt deg i. Dette gir økt kunnskap og trygghet som er veldig nyttig i ulike relasjoner. Er du trygg på deg selv og vet hvem du selv er blir andre automatisk nysgjerrig og trygg på deg fordi de vet hvor de har deg. Og det igjen fører selvfølgelig til blant annet gode vennskap. Men dette er noe du faktisk ikke kan få hjelp av noen andre enn deg selv til å gjøre, kanskje kjæresten om begge går inn for det sammen. Ta tak i livet ditt og lev det slik du vil ha det. Du og bare du alene kan og burde styre livet ditt. 

                                                          

                                                           




Skriver dette fra telefon imens Lotte sitter ved siden av meg, uten å vite hva jeg gjør :-D Så det blir nok en overraskelse for hun. Har egentlig ikke noe spesielt å si med dette innlegg, bare en liten rant. Kan jo starte med å snakke litt om meg selv, er 22 år gammel, født i desember 1991 i Frølunda, Gøteborg, Sverige, som første barn til Håkan og Ann Kristin. Har en yngre bror, to halvsøstrer og to stesøsken. Som liten elskede jeg å spille fotball, men den interessen forsvant etterhvert, og jeg blev mere interessert i tv å dataspill. Julen 1996/97 fikk jeg min første konsoll, Nintendo 64 (funker fortsatt!) Anyway, moving on! Gikk ferdig grunnskolen og videregående, for å sen søke inn til Gøteborgs universitet, lærerlinjen. Var der et par uker, med fest å fylla så at si vær dag, minner litt om en kortere russeperiode. Når skolen vel begynte på ordentlig, så var det ikke noe gøy lenger, så jeg droppa ur.

Fikk en telefonsamtale fra min onkel, som tilbød meg jobb på et café i Gjøvik, som jeg startede den 7 november 2010, å tanken var at jeg skulle hjelpe til over jula for å sen reise tilbake hjem å ta opp skolen igjen. Ble spurt om jeg ville stanne litt lenger, sa ja, begynte som servitør på en restaurant innom samme bedrift, og jobber der fortsatt. Den 3 desember 2011 møtte jeg Lotte i samband med en felles venns bursdag, tror det var litt kleint, jeg var veldig umoden da :-) Anyway, møtte hun igjen en eller annen gang i januar 2012 og vi endra Facebookrelasjonene våres til "i et forhold" den 2 februar. Den første tiden var også der ganse klein, åter igjen pga meg, som nå innledet mitt første ordentlige forhold. Men vi kom over den kleine perioden og feira for ikke så lenge siden 2 år sammen. 

 Det var den biten. Jeg er ubeskrivelig glad i Lotte, elsker henne over alt på denne jord, selv om hu selv iblant sier at jeg heller går på jobb enn å være med hu. Selv om det ikke alltid er en dans på roser, med mine timer på jobb, og med hennes sykdom (og humør ;-)) så syns jeg vi har klart oss bra.. 

Nå gikk jeg litt tom for inspirasjon, men lemner plas for å stille spørsmål til meg i kommentarene! Har ikke gått igjennom stavingen min, så reserverer for eventuelle feil:-) Skal prøve å få opp en bild og! Så ja, godnatt! Sov godt! 

    

 
Hei då
Andreas










Skinnjakke CARLINGS Cardigan CUBUS Topp, tights H&M Skjørt BIKBOK 


                                                  












Hei & velkommen - Jeg heter Lotte, er 22 år og bosatt i Gjøvik. Jeg blogger for det meste om hverdagen min som innebærer sykdom, trening, interiør, mote og min kjærlighet for mine fire vakre skapninger Andreas, Lurvis, Lucy og Qiana! ♥

Kontakt:
lottejb_91@hotmail.com




Arkiv


· September 2014 · August 2014 · Juni 2014 · Mai 2014 · April 2014 · Mars 2014 · Februar 2014 · Januar 2014 · Desember 2013 · November 2013 · Oktober 2013 · September 2013 · August 2013 · Juli 2013 · Juni 2013 · Mai 2013 · April 2013 · Mars 2013 · Februar 2013 · Januar 2013 · Desember 2012 · November 2012 · Oktober 2012 · September 2012 · August 2012 · Juli 2012 · Juni 2012 · Mai 2012 · Oktober 2011 · September 2011 · August 2011 · Juli 2011


Kategorier


· Antrekk · Challenge · Familie · Foto · Hverdag · Innkjøp · Interiør · Konkurranse · Maries dikt · Mat - drikke · Mote · Skjønnhet · Tanker - følelser · Tema - mine meninger · Trening · Ukas blogg · Video

Reklame


· blogg.no



Denne bloggen er personlige ytringer fra utgiver av bloggen. All bruk av bilder, tekst eller video fra bloggen må avtales med bloggens ansvarlige utgiver. Bloggen ligger på blogg.no og annonser på bloggen selges av Mediehuset Nettavisen. Ansvarlig redaktør for Mediehuset Nettavisen er Gunnar Stavrum.

hits